Addisons sykdom
| Addisons sykdom | |||
|---|---|---|---|
| Område(r) | Endokrinologi | ||
| Symptom(er) | Utmattelse,[1] anoreksi,[1] myasteni,[1] vekttap,[1] magesmerte[1] | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | E27.1-E27.2-A18.7 | ||
| ICD-9-kode | 255.4 | ||
| ICPC-2 | T99 | ||
| OMIM | 103230 | ||
| DiseasesDB | 222 | ||
| MedlinePlus | 000378 | ||
| eMedicine | med/42 | ||
| MeSH | D000224 | ||
Addisons sykdom er binyrebarksvikt.[2] Den første som beskrev denne sykdommen var Thomas Addison i 1855. Den gangen var årsaken til sykdommen ofte tuberkulose, der infeksjonen ødela binyrebarken. Skader og infeksjoner som ødelegger binyrene kan også forårsake sykdommen. ACTH (adrenocorticotrofiskhormon) dannes i hypofysen og stimulerer kortisonproduksjonen i binyrene. Ved hypofysesvikt blir det dannet for lite kortison og sykdommen oppstår.
Symptomer
Pasientene blir svært slappe, får rikelig vannlatning, kan bli dehydrerte og får lavt blodtrykk. Det kan sees brunfargede områder på hud og slimhinner. Blodprøver vil vise lavt nivå av natrium og høyt nivå av kalium.
Det var ingen behandling for Addisons sykdom frem til 1930-årene, og pasientene døde etter kort tid. En begynte behandlingen med ekstrakt fra binyrer, og senere med syntetiske binyrehormoner. Tilførsel av kortison eller kortisonlignende preparater gir rask bedring.
Ved mange andre sykdommer kan behandling med kortisonlignende preparater være effektiv. Ved slik ytre tilførsel dempes produksjonen av kortison i binyrene, og det tar tid å få opp produksjonen igjen om tilførselen av preparatet slutter. Pasienter som plutselig avslutter slik behandling kan derfor få en Addison-krise.
Referanser
- ^ a b c d e https://web.archive.org/web/20160313125440/http://www.niddk.nih.gov/health-information/health-topics/endocrine/adrenal-insufficiency-addisons-disease/Pages/fact-sheet.aspx#prepare.
- ^ Binyrebarksvikt - Addisons sykdom Helsebiblioteket
Helsemessige forbehold | ||
|---|---|---|
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |
