Big Crunch

I kosmologi er Big Crunch et mulig scenario for universets slutt, i hvilket den metriske ekspansjonen av rommet reverserer og universet kollapser tilbake til en singularitet i form av et sort hull.

Oversikt

Hvis tiltrekningen fra all materie på grunn av gravitasjon i vår observerbare horisont er stor nok, vil universets ekspansjon etter hvert reversere. Dersom det ikke er noen kosmologisk konstant, skjer dette når massetettheten i universet overstiger den kritiske massetettheten. Siden entropien fortsetter å øke når universet trekker seg sammen, blir sammentrekningen forskjellig fra hvis man simpelthen reverserer tiden i utvidelsesfasen. Det tidlige univers var svært ensartet, men det sammenfallende univers vil ha lokale tettområder. Til slutt kollapser all materie i sorte hull, som vil slå seg sammen med hverandre til ett stort sort hull, som er singulariteten i Big Crunch.

Eksperimentelle data som bruker supernovaer som standard-lyskilder og den detaljerte oversikten over den kosmiske bakgrunnsstrålingen) har vist at utvidelsen av universet ikke saktner på grunn av gravitasjonseffekter, men heller akselererer. Siden man vet lite om hvordan den mørke energien driver akselerasjonen, er det fortsatt mulig at akselerasjonen en gang vil bytte fortegn og få universet til å kollapse..^[1]

I fiksjon

• I bokserien Haikerens guide til galaksen blir det vist at et Big Crunch er universets skjebne: Arthur, hovedpersonen i boka, spiser på en restaurant som befinner seg ved tidens slutt. Han dras vekk fra middagen sin der universets ende er underholdningen, og sier til sin venn Ford Prefect som drar ham vekk:«Men jeg ville se det!» til hvilket Ford sier: «Jeg har sett det. Det er bare et Gnab Gib». Ford forklarer så at et «Gnab Gib» er «Big Bang» baklengs.

• I Super Mario Galaxy bygger Bowser en sol som kollapser i seg selv og danner et supermassivt svart hull. Universet suges inn i det og ødelegges til slutt ved et Big Crunch og blir en singularitet. Like etter rekonstrueres det i et Big Bang.

Referanser