Brageteateret i Halden

Brageteateret, egentlig Gymnasiesamfunnet Brages teater, er et skoleteater opprettet 1879. Det er et av Norges lengstlevende skoleteatre. I flere perioder var Brageteateret den institusjonen som sikret kontinuiteten i Haldens gamle teatertradisjon[1].

Brageteateret i Halden må ikke forveksles med Brageteatret i Drammen, som er et nyere, profesjonelt teater.

Navnet «Brage»

Gymnasiessamfunnet, og følgelig også teateret, har navn etter den norrøne guden Brage, som var guden for diktning og skaldekunst og svært veltalende.[2]

Annonse for Brageteatrets aftenunderholdning i Fredrikshalds Tilskuer, julen 1907

Skolen

Halden fikk etablert Fredrikshalds lærde og realskole i 1850. Skolen ble inndelt i middelskole og gymnasium fra 1869.[3] Tre år senere, i 1872, ble den første gymnasiastforestillingen vist i Fredrikshalds teater.[4]

Gymnasiesamfunnet

Gymnasiesamfunnet Brage ble formelt stiftet i 1879, etter modell av tidens populære studentersamfunn.[5], Samfunnet formål var å arrangere debattkvelder, selskapelighet og kulturaktivitet, slik studentersamfunnene også gjorde. Ifølge vedtektene var samfunnet åpent for elever ved Halden off. høgre almenskole[6].

Til å begynne med var samfunnet en litterær og politisk diskusjonsklubb. I 1881 tok Brage standpunkt i striden om hvorvidt Bjørnstjerne Bjørnson egnet seg til å avduke monumentet over Henrik Wergeland. Bragistene konkluderte med at Bjørnson var oppgaven verdig, og sendte straks et telegram til Verdens Gang. Telegrammet kom på trykk i avisen. Dette førte til et dementi fra skolens rektor, som så det hele som guttestreker. Redaktøren i Oslo-avisa Dagen, Jacob Bull, innledet deretter en kampanje mot rektoren i Fredrikshald og dennes «Tyranni»[7].

I 1883 holdt Brage sin første teaterforestilling. På programmet stod skuespillet Den tredje av Jens Christian Hostrup og Kusine Lotte av Christian Molt Wengel. Skuespillertruppen ble snart supplert med kor og orkester.[8] I tillegg til debattene og de kulturelle aktivitetene, holdt Brage et årlig ball, Brageballet.[9]

Teatergruppen

I 1910 ble samfunnet åpnet for kvinnelige medlemmer, og det samme året flyttet teatergruppen inn i Fredrikshalds teater, som rommer en av Norges eldste teatersaler.[10]

Fram til 1932 hadde Brageteaterets forestillinger en meget bestemt form. De besto av

  • en ouverture, etterhvert Brages egen «festintrade» komponert av Konrad Grimstad,
  • prolog skrevet for anledningen,
  • to korte teaterstykker: en- eller toaktere,
  • musikalske mellomspill mellom hver akt og
  • en slutningssang.[11]

Denne ytre formen var noe Brage hadde arvet fra en enda eldre teaterinstitusjon: Det dramatiske Selskab[12].

Fra 1933 gikk Brage over til å spille helaftens forestillinger, men man fortsatte skikken med prolog og orkestermusikk i pausen, i alle fall til 1963.[13] Under andre verdenskrig ble driften av gymnasiesamfunnet forbudt av okkupasjonsmakten, men i 1946 startet man på ny frisk, med syngespillet Fjeldeventyret, komponert av Waldemar Thrane.[14]

I 1949, fortsatt i den nære etterkrigstiden, spilte Brageteateret Om et folk vil leve av Axel Kielland. Det var første gangen Brage framførte et rent drama uten elementer av lystspill eller komikk. Vidar Parmer skrev om oppsetningen:

De enkelte skuespillerprestasjoner var kanskje ikke store, men stykket gjorde like fullt et sterkt inntrykk på oss som var til stede og for hvem krigstiden sto klart i erindringen. Spesielt virkningsfull var sluttscenen da de arresterte ble ført ut … og publikum satt som fjetret og hørte på skrittene som døde hen.[15]

På 1960-tallet døde mange av samfunnets aktiviteter ut, men teaterdriften fortsatte under ledelse av en selvstendig teaterkomite.

Ambisjonene vokste gradvis, og de lette lystspillene kunne veksle med stykker av Oscar Braathen, George Bernard Shaw, Bing & Bringsværd eller Max Frisch.[16] I 1994 satte Brage opp en nydramatisering av et stykke av bysbarnet Sven Elvestad, med regihjelp fra Østfold Teaterverksted.[17]

Scene

Brageteateret har i mesteparten av sin levetid spilt sine forestillinger på barokkscenen i Fredrikshalds teater, men i 1975 var teateret så nedslitt at det måtte stenges for en omfattende restaurering. Fra 1976 til 1982 ble Brageteaterets forestillinger spilt i Remmenaulaen, et lokale som Halden Lærerhøgskole og gymnaset, på det tidspunktet kalt Christian August videregående skole, delte.[18] I denne perioden spilte Brage flere store musikkteaterforestillinger.[19]

Notable «bragister»

Brageteaterets oppføringer

  • 1887 Når man har bispen til morbror
  • 1895 Soldaterløier av Hostrup
  • 1896 Den tredje av Hostrup og Daleby prestegaard
  • 1899 Ingvald Enersen av H. Schmidt
  • 1900 Når man har bispen til morbror
  • 1901 Om forladelse av Erik Bøgh
  • 1903 Den tredje av Hostrup
  • 1907 Hier spricht man Deutsch og Kavaleriechok av Schmidt
  • 1909 Ingvald Enersen av Schmidt og Et uhyre
  • 1911 Den rike onkel og Othello i provinsen, Parodi-farce i 1 akt av Holger Gleesen
  • 1912 I pensionatet av Martin Kok og Verdens Herkules av Adolph Rocke og Robert Watt
  • 1913 Et løfte av C.A. Gørner og Efter karnevalet av Charles-Guillaume Etienne
  • 1914 Trine i stuearrest, Vaudevillespøg i 1 Act av Daniel Julius Hansen og En glad sjel
  • 1915 Hr. sakfører av Wiers-Jensen og Koleriksen av B. Dahl
  • 1916 Til sæters av C. P. Riis og Lille Nitouche av Peter Raun Fristrup og På hybelen av Adam Hiorth
  • 1917 En fix idé Lystspil i 1 Act av William E. Bloch og N. Bøgh og Når enden er god
  • 1918 Ah av Schmidt og Et forskrekkelig Pikebarn av Erik Bøgh
  • 1919 Om forladelse av Bøgh og Når 101 er ute
  • 1920 På Fredrikssten og Geniet fra Ods herred av Bøgh
  • 1921 Tre for en av Bøgh og I Amors kontortid av Holger Gundelach
  • 1922 Grammofonen og Feil etage
  • 1923 Høie gjester og De to døve av Jules Moinaux
  • 1924 Sommergjester og Vekkeruret
  • 1925 Olsen kommer og På hybelen av Hiorth
  • 1926 En glad sjel og Ingvald Enersen av H. Schmidt
  • 1927 Svigerfar kommer og Hr. sakfører. av Wiers-Jensen
  • 1928 På krigsstien og Pappa har gitt lov av Rudolf Krause
  • 1929 I civilt antrekk av Gustav Kadelburg og Jan Anders og Lars Anders av Gösta af Geijerstam
  • 1930 Nerveklinikken og Kjærleik paa Lykteland
  • 1931 Når ektemenn filmer, Lystspill-farce i 3 akter og Formaal ekteskap, Folkelivsbilleder i 2 akter
  • 1932 Valgkandidaten, Komedie i 2 akter av Egil Hjorth-Jenssen og Når to blir ett, Lystspill i 3 akter
  • 1933 Sportsdilla, Bygdekomedie i 3 akter av Stein Balstad
  • 1934 På glattis, Lystspill i tre akter av Arnold og Bach
  • 1935 Dansen på Brottskjær, Folkespill i tre akter av Hjalmar Harriston
  • 1936 Cocktail, Komedie i tre akter av Leslie Howard
  • 1937 Hans sjæls venninne, Farse i tre akter av Avery Hopwood
  • 1938 Halte-Lena og Blingse-Per, Folkekomedie i 4 akter av Ernst Fastbom
  • 1939 Willys kone, Muntert familiestykke i tre akter av Max Reimann og Otto Schwartz
  • 1940 Ridder uten rustning, Kriminalkomedie i 3 akter av Eric Forbes Boyd
  • 1946 Fjelleventyret, av Henrik Anker Bjerregaard
  • 1947 Frieri, farse i én akt av Anton Tsjekov og Blåpapiret, komedie i én akt av Helge Krog
  • 1948 Det Store Spørsmål av Finn Bø
  • 1949 Om et folk vil leve, skuespill i tre akter av Axel Kielland
  • 1950 Godvakker Maren, folkekomedie i tre akter av Oskar Braaten
  • 1951 Ønskekvisten, Farse i tre akter av Nils Kjær
  • 1952 Pygmalion, komedie i fem akter av George Bernard Shaw
  • 1953 Den rene skjære sannhet av H. Montgomery Hyde
  • 1954 Kommer du Elsa av Victor Borg
  • 1955 Hvem er min kone eller Min sønn millionæren, lystspill i to akter av Odd Bang-Hansen
  • 1956 Det ble en gutt, folkekomedie i tre akter av Arnold og Bach
  • 1957 Fra asken i ilden, komedie i tre akter av Francis Swann
  • 1958 Fra 9 til 4, Lystspill i tre akter av Lill Herlofsen Bauer
  • 1959 Piken i bilen, av Avery Hopwood
  • 1960 Strømpebåndet, Farse i tre akter av Hopwood
  • 1961 Bestseller, lystspill i to akter av Basil Thomas
  • 1962 10 små negerbarn, dramatisert kriminalroman i tre akter av Agatha Christie
  • 1963 Arsenikk og gamle kniplinger, Lystspill i tre akter av Joseph Kesselring
  • 1964 Jeg drepte av Victor Borg
  • 1965 På solsiden av Helge Krog
  • 1966 Den spanske flue av Arnold og Bach
  • 1967 Du har lovet meg en kone, komedie i tre akter av Finn Bø
  • 1968 Barbent i parken, lystspill i tre akter av Neil Simon
  • 1969 Toreadorvalsen, farse av Jean Anouilh
  • 1970 Byen vår, skuespill i tre akter av Thornton Wilder
  • 1971 Pygmalion av George Bernard Shaw
  • 1972 Å miste et romskip av Bing og Bringsværd
  • 1973 Smeltedigelen av Arthur Miller
  • 1974 Et farlig hus av André Bjerke og Odd Eidem
  • 1975 Du kan ikke ta det med deg av Moss Hart og George S. Kaufmann
  • 1976 Karusell av Alex Brinchman
  • 1977 Andorra av Max Frisch
  • 1978 Alice i underverdenen av Klaus Hagerup
  • 1979 Kuler i solnedgangen av Hagerup
  • 1980 Ai ai for en artig krig av Charles Chilton
  • 1981 Neshornet av Eugène Ionesco
  • 1982 Arsenikk og gamle kniplinger av Kesselring
  • 1983 De kaller oss pøbler av Hagerup
  • 1984 Under byens gater av Peer A. Turau
  • 1985 Melodien som forsvant av Kjeld Aabel
  • 1986 Den spanske flue av Arnold og Bach
  • 1987 Charleys tante av Brandon Thomas
  • 1988 Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe av Jack Popplewell
  • 1989 Piken i bilen av Avery Hopwood
  • 1990 Tante Jutta fra Calcutta av Max Reimann og Otto Schwartz
  • 1991 Det går i familien komedie av Ray Cooney
  • 1992 Musefella av Agatha Christie
  • 1993 Barbent i parken av Neil Simon
  • 1994 Cirkus i Fredrikshald av Sven Elvestad og Gudmund Groven
  • 1995 En midtsommernattsdrøm av William Shakespeare
  • 1996 Naken Kvinne med Fiolin av Noel Coward
  • 1997 Geografi og kjærlighet av Bjørnstjerne Bjørnson
  • 1998 Helligtrekongersaften eller hva du vil av William Shakespeare
  • 1999 Den skallede sangerinnen av Eugène Ionesco
  • 2000 Panikk på Halden sykehus etter Cooney
  • 2001 Kan det være noe hun har spist av Andreas Markusson
  • 2002 Olsen's Årnesentral av Torben Nielsen
  • 2003 Arven vår
  • 2004 Tante Jutta fra Calcutta av Reimann og Schwartz
  • 2006 Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe av Popplewell
  • 2007 Hytt og pine
  • 2008 Olsens Årnesentral av Nielsen

Referanser

  1. ^ Parmer s.193
  2. ^ «Brage». Store norske leksikon (norsk). 29. september 2014. Besøkt 8. januar 2018. 
  3. ^ Nordheim
  4. ^ Parmer s.193
  5. ^ Dietz s.25
  6. ^ Lover for Gymnasiesamfunnet «BRAGE». Revidert 1959.
  7. ^ Dietz s.33-37
  8. ^ Dietz s.58-59
  9. ^ Lover for Gymnasiesamfunnet «BRAGE». Revidert 1959.
  10. ^ Parmer s.195
  11. ^ Dietz s.59. Brages program.
  12. ^ Parmer s.196.
  13. ^ Brageteaterets program 1934-1963
  14. ^ Smaalenenes Amtstidende, januar 1946
  15. ^ Parmer s. 196
  16. ^ Smaalenenes Amtstidende, Brages program 1950-2000.
  17. ^ Halden Arbeiderblad, Januar 1994
  18. ^ Brages program 1983
  19. ^ Brages program 1978-1980

Litteratur

  • Parmer, Vidar (1967). Teater på Fredrikshald. 
Autoritetsdata
  • Dietz, Bjarne Lisling (red) (1929). Gymnasiesamfundet «Brage» : 1879 -16. februar - 1929 : en 50-aars historikk. 
  • Nordheim, Svein. «Prins Christian Augusts Minde – Fredrikshalds lærde Skole». Arkivert fra originalen 21. april 2016. Besøkt 9. april 2016.