Delirium

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Delirium, av gresk lira, plogfure, spor, «av sporet». Kalles også ofte «akutt forvirring» eller «akutt konfusjon». Betegnelse på en medisinsk tilstand kjennetegnet av

• raskt innsettende kognitiv svikt,
• forstyrret bevissthet, og
• desorganisert tenkning.

Delirium tremens eller alkoholdelir er én undergruppe av delirium, men delirium kan utløses av en rekke andre forhold i tillegg til alkohol.

Delirium skilles fra demens ved at tilstanden utvikler seg raskt (timer til dager), i motsetning til demens som nesten alltid utvikler seg langsomt og snikende over måneder til år. Videre vil en demenssykdom i seg selv aldri påvirke bevissthetsnivået (graden av våkenhet), mens delirium er assosiert med redusert eller svingende bevissthet.

Man skiller mellom to hovedtyper: Hyperaktivt delirium («agitert delirium») der pasienten er motorisk urolig, ofte vandrende, roper, og av denne grunn er vanskelig å behandle, og hypoaktivt delirium («stille delirium») der pasienten er unormalt passiv og apatisk. I de fleste tilfeller veksler imidlertid pasienten mellom hyperaktive og hypoaktive perioder.

Delirium er vanligvis forårsaket av en akutt kroppslig sykdom. Vanlige årsaker er lungebetennelse, urinveisinfeksjon, hjerteinfarkt og bivirkninger av legemidler eller rusmidler, men alle akutte kroppslige sykdommer kan i prinsippet utløse tilstanden. Det er derfor svært viktig at pasienter med delirium blir raskt og grundig undersøkt, slik at den utløsende årsaken kan diagnostiseres og behandles.

Delirium forekommer særlig hos eldre, og pasienter som fra før er svekket, f.eks. av en demenssykdom, er særlig utsatt.

Behandlingsprinsipper:

• Diagnostisere og behandle utløsende sykdom
• Fjerne legemidler som kan vedlikeholde eller forverre delirium
• Optimalisere behandlingen av andre samtidige sykdommer som pasientene ofte har.
• Optimalisere fysiologiske forhold ved tiltak som oksygentilførsel, væsketilførsel, blodtransfusjon, korreksjon av forstyrrelser av saltbalanse og syre-base-balanse.
• God og gjentatt informasjon, tilgang til klokke, lys og stimulering om dagen, mørke og skjerming om natten.
• God smertelindring
• Hvis medikamentell behandling er nødvendig, f.eks. for at det skal bli mulig å gi pasienten annen livsviktig behandling, velges ofte haloperidol. Krampeløsende midler kan også gis.