Eistein Kjørn
| Eistein Kjørn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1727[1] Vågå | ||
| Død | oktober 1805[1] Sel | ||
| Beskjeftigelse | Treskjærer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Eistein Kjørn på Commons | |||
Eistein Guttormsen Kjørn, også kjent som Østen eller Estin Kjørn, (født 1722[2] eller 1727 på Sandbu i Vågå,[3][4] død 1805 i Heidal) var en norsk treskjærer. Han skrev også dikt og sanger på Vågå-dialekt, og skar gravsteiner i kleberstein.[5] Kjørn var en av de ledende treskjærerne i Gudbrandsdalen. Han tok opp arven etter Jakob Klukstad som Kjørn observerte mens han arbeidet med utsmykning av Heidal kirke.
Verk:
- Modernisering av altertavla i Vågå kirke (1758)
- Kvikne kirke i Nord-Fron: korskille,[trenger referanse] altertavle og prekestol (kirken oppført 1760, altertavle og prekestol skåret i 1764)[6]
- Svatsum kirke: Altertavle (ca 1770), flyttet til Aulstad kirke[7]
- Follebu kirke: Prekestol (ca 1770), treskurden gjenbrukt på ny prekestol
- Kvam kirke: fornyet altertavlen (1776), kirken brant i 1940
- Hegge kirke: Altertavle (1780), dratt på kjelke over fjellet
- Sel kirke: Altertavle og korskille
Referanser
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Eistein Guttormsøn Kjørn». Store norske leksikon. 11. september 2020. Besøkt 3. november 2020.
- ^ Magerøy, Ellen Marie (20. februar 2017). «Eistein Guttormsson Kjørn». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 3. november 2020. «Eistein Estin Guttormsson Kjørrn eller Kjørn. Fødd 1727 (nøyaktig dato er ikkje kjend) på Sandbu i Vågå, Oppland; Død oktober 1805 i Heidal (nå Sel), Oppland»
- ^ Hauglid, Roar (1950). Akantus. Oslo: Mittet. s. 287.
- ^ Engen, Arnfinn (13. februar 2009). «Eistein Guttormsson Kjørrn – Norsk biografisk leksikon». SNL. Arkivert fra originalen 16. september 2016. Besøkt 6. september 2016.
- ^ Engen, Arnfinn (1944-) (1998). Treskurd og treskjerarar i Gudbrandsdalen. Lillehammer: Thorsrud, Lokalhistorisk forl. ISBN 8278470391.
- ^ Hauglid, Roar (1950). Akantus: Mestrene i norsk treskurd. Oslo: Mittet.
