Fantombilde

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-06}} etter påstanden. 2020

FBIs oppdaterte fantombilder av flykapreren D. B. Cooper viser utseendet hans da forbrytelsen ble begått og sannsynlig aldring. Politiet tror forøvrig at mannen ikke overlevde falmskjermhoppet da han rømte.

Fantombilde, fantomtegning eller fantomportrett er et konstruert portrett, særlig av en ukjent, ettersøkt person som lages på grunnlag av vitneforklaringer. Fantombilder brukes da som et hjelpemiddel for politiet for å identifisere og finne en etterlyst gjerningsperson eller for å advare folk mot en eventuell serieforbryter.

Ordleddet fantom betyr «fantasiforestilling» eller «spøkelse», et begrep som er dannet fra det greske ordet phántasma, «tilsynelatelse» eller «drømmesyn», og er språklig beslektet med begreper som fantasi og andre. Fantombilde kalles Phantombild på tysk og facial composite på engelsk.

Framstillingsteknikk

Fantombilder lages av politiet i samarbeid med vitnene. De kan lages som tradisjonell frihåndstegning av tegnere eller ved å sette sammen ulike typer ansiktselementer (ansiktsformer, hårtyper, øyne, neser, munner og liknende) slik at det endelige portrettet blir mest mulig likt det vitnene forklarer. Dette ble tidligere gjort ved hjelp av egne identifiseringssett der forskjellige varianter av ansiktselementer var ferdig trykt, ofte på gjennomsiktige folier. Et slikt system ble utviklet blant annet av den amerikanske våpenprodusenten Smith & Wesson under varenavnet Identi-Kit. I dag blir sammensatte portretter oftest bygd opp ved å bruke spesielle dataprogram. Mange politietterforskere foretrekker imidlertid å bruke en dyktig tegner.

Eksempler på bruk av fantombilder

Det er en rekke kjente kriminalsaker både i Norge og utlandet der politiet har sendt ut etterlysninger i form av vitnebeskrivelser og fantombilder. Norske Kripos har særlig brukt VGs reportasjetegner Harald Nygård som fantomtegner i jakten på ettersøkte.

I forbindelse med jakten på Lommemannen, en norsk sedelighetsforbryter som ble pågrepet i 2008 etter tretti år med overgrep, sendte Kripos i 2006 ut flere tegninger av mannen basert på vitneobservasjoner. Politiet presiserte da at «en slik tegning vil vanligvis aldri kunne bli billedlik den observerte, da den er avhengig av omstendighetene ved selve observasjonen, vitnets hukommelse og eventuell påvirkning, evne til å gjengi observasjon, og tegnerens evne til å feste dette på papiret». Politiet ønsket derfor at publikum ikke skulle se for mye på detaljer i tegningene, men heller fokusere på helhetsinntrykket. Tegningene av Lommemannen var utført av Harald Nygård.

Karikaturtegneren Lars Slettebø ble brukt som fantomtegner i fjernsynsprogrammet «Fornemmelse for mord» som ble sendt på TVNorge i 2003 og 2004. I programserien beskriver angivelige synske personer ukjente gjerningspersoner.

Av en mengde utenlandske og internasjonale saker der fantombilder av uidentifiserte personer har blitt spredt og godt kjent i offentligheten, kan nevnes Palme-moderen, Lasermannen og Hagamannen i Sverige samt sakene knyttet til seriemorderen Zodiac Killer og den unge Oklahoma-bomberen Timothy McVeigh i USA.

Et tilfeldig fantombilde satt sammen av forskjellige ansiktselementer ved hjelp av dataprogrammet Flash Face.
Disse ansiktene er satt sammen av 30 ulike portrettfotografier ved hjelp av et dataprogram.
Ytterligere lek med et utvalg ansiktsfotografier ved hjelp av et dataprogram. Ingen av kvinnene eksisterer i virkeligheten.
Fantombilde av apostelen Paulus. Portrettet er rekonstruert av eksperter fra politiet i Düsseldorf i Tyskland ved hjelp av historiske kilder.