Gioseffo Zarlino

Gioseffo Zarlino
Født		31. jan. 1517 Chioggia
Død		4. feb. 1590[1][2] (73 år) Venezia
Beskjeftigelse		Komponist, musikkforsker, musikkteoretiker, organist
Embete		Kapellmester
Nasjonalitet		Republikken Venezia
Gravlagt		Venezia
Musikalsk karriere
Instrument		Orgel
Gioseffo Zarlino på Commons

Gioseffo Zarlino (1517–1590) var en italiensk musikkteoretiker, komponist og kapellmester.

Zarlino var en betydningsfull musikkteoretiker som gav fremadskuende bidrag innen temperering av musikkinstrumenter.

Liv og virke

Zarlino studerte både musikk og teologi, og gikk i 1537 inn i fransiskanerordenen. Han virket først ved hjemstedets katedral; fra 1536 som sanger og fra 1539 som diakon og førsteorganist. I 1540 ble han ordinert til prest og året etter studerte han med Adrian Willaert, maestro di cappella ved Markuskirken i Venezia. I 1565 fikk Zarlino selv denne prestisjefylte posten etter at Cipriano de Rore sa den fra seg, og bekledte den fram til sin død.

I 1548 fikk Zarlino Domenico de Pesaro til å bygge seg et cembalo med 19 tangenter per oktav slik at han kunne spille musikk fra den greske antikken og fram sin egen tid.

Mange av Zarlinos elever ble framstående representanter for den venetianske skole. Av elever kan nevnes Claudio Merulo, Girolamo Diruta, Giovanni Croce, Vincenzo Galilei og Giovanni Artusi.

Musikk

Av Zarlinos komposisjoner er 41 motetter bevart, stort sett for fem og seks stemmer. Dessuten 13 verdslige verk, de fleste madrigaler for fire og fem stemmer. Som komponist var Zarlino ganske konservativ – i motettene begrenset han seg til å vise at han behersket kanonisk kontrapunktikk, og i madrigalene unngikk han homofone teksturer og beholdt polyfonien på samme måte som i motettene.

Innflytelse

Zarlinos største musikkhistoriske betydning er utvilsomt som musikkteoretiker, han kalles av og til for «den moderne musikkteoriens far» og var kanskje den mest berømte i det lange tidsspennet mellom antikkens Aristoksenos fra Taranto og den franske barokk-komponisten Rameau.

Zarlino var den første som definerte middeltone temperering på en presis måte: i Le istitutioni harmoniche (1558) beskriver han 2/7-komma middeltone. Han beskriver også en 1/4-komma og en 1/3-komma middeltone, og regner alle tre som brukbare. Disse stemmingene er forgjengerne til henholdsvis 50-, 31- og 19-toners temperert stemming. Videre var Zarlino var den første som forsto at det var bedre å basere harmonikken på treklangen framfor på intervallet. Han utviklet renstemming etter at han innså de pythagoreiske intervallenes begrensninger og i et ønske om å beholde så mye reinhet som mulig ved hjelp av et begrenset antall toner.

I Dimonstrationi harmoniche (1571) la han vekt på C'en og den joniske kirketonearten foran de andre modale toneartene, og nærmet seg dermed dagens harmoniske og melodiske system som bygger på dur- og moll-skalaene.

Zarlinos skrifter ble spredt over hele Europa på slutten av 1500-tallet. Oversettelser var vanlig i Frankrike, Tyskland og blant Sweelincks elever i Nederland, og Zarlino påvirket slik den neste generasjonen musikere, de første i den tidlige barokken

Verk i utvalg

• Le Istituzioni harmoniche (1558)
• Dimostrationi harmoniche (1571)
• Sopplimenti musicali (1588)

Referanser

Kilder

• Katelijne Schiltz: «Gioseffo Zarlino», treccani.it. Dizionario Biografico degli Italiani - Volume 100 (2020). 

Eksterne lenker

• Article «Gioseffo Zarlino», in The New Grove Dictionary of Music and Musicians, ed. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
• Gustave Reese, Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4
• Gioseffo Zarlino, Istituzioni armoniche, tr. Oliver Strunk, in Source Readings in Music History. New York, W.W. Norton & Co., 1950.
• (de) Verk av og om Gioseffo Zarlino i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• (en) Fritt tilgjengelige noter av Zarlino i International Music Score Library Project
• Digitalisierte verk av Zarlino – Service de la documentation University of Strasbourg