Gravevepser (Crabronidae)

«Gravevepser» lenker hit. Dette er den største gruppen gravevepser med 130 arter.
For de seks siste artene, se Gravevepser (andre betydninger)

Gravevepser
Tachysphex sp. (Crabroninae)
Nomenklatur
Crabronidae
Populærnavn
gravevepser^[1] (rovvepser) (del av)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Vepser
Overfamilie		Apoidea
Økologi
Antall arter:		8732 i verden, 675 i Europa, 130 i Norge^[1]
Utbredelse:		kosmopolitter
Inndelt i
Astatinae Bembicinae Crabroninae Dinetinae Mellininae Pemphredoninae Philanthinae

Gravevepsene Crabronidae er en familie av solitære vepser, og den største del av alle gravevepsene. Den blir plassert i gruppen Apoidea, som omfatter bier og gravevepser. Gravevepsene i familien Crabronidae ble tidligere slått sammen med graveveps-familiene Sphecidae og Ampulicidae, men man regner ikke i dag med at det er svært nært slektskap mellom disse. Disse vepsene er parasitoider, larvene utvikler seg på ulike insekter som moren har fanget og lammet med et stikk. Det er kjent 8732 arter fordelt på ca. 200 slekter, 675 av dem forekommer i Europa og 130 i Norge.^[1]

Utseende

Middelsstore til ganske store, langstrakte vepser, svarte eller metallisk glinsende, ofte med lyse flekker på bakkroppen. Mange etterligner stikkvepser (Vespidae). Hodet er gjerne påfallende stort og bredt, mer eller mindre firkantet sett ovenfra, med store fasettøyne og korte antenner som ofte er langt tilspisset. Kroppen er langstrakt, parallellsidig og oftest noe flattrykt. Beina er nokså korte, bakkroppen langstrakt, festet til forkroppen med en markert "stilk" (petiolus).

Levevis

Disse vepsene utvikler seg på dyr som moren har fanget, lammet med et stikk fra giftbrodden og slept ned i et hull hun har gravd ut i marken. Hun legger et egg på byttet før hun forsegler åpningen og flyr vekk. Noen arter kan fore larven med flere byttedyr. Byttedyr kan være for eksempel edderkopper, knelere, bladlus, sikader, teger, fluer, sommerfugler, bier, gresshopper og sirisser. De voksne vepsene besøker gjerne blomster.

Stereotyp atferd

Den kjente nederlandske etologen Nikolaas Tinbergen gjorde en kjent studie av arten biulv (Philanthus triangulum) i Nederland. Denne arten fanger flere bier som den stapper ned i hullet der den har lagt egg på én av dem. Tinbergen undersøkte hvordan vepsen finner tilbake til det lille hullet i et tilsynelatende ganske monotont sanddynelandskap. Han observerte at hunn-vepsen brukte litt tid i åpningen av hullet før hun fløy bort, og tilsynelatende så seg om. Mens vepsen var inne, la han en ring av småsteiner med sentrum i hullet. Når den hadde fløyet bort, flyttet han på steinene slik at hullet ble liggende utenfor ringen. Når vepsen kom tilbake, greide hun ikke å finne hullet (som var noen få centimeter borte) igjen, men lette frenetisk i sentrum av sirkelen av småsteiner. Tinbergen viste dermed at vepsen bruker trekk ved omgivelsene til å finne igjen reiret.

Utbredelse

Gravevepsene i Crabronidae forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis.

Systematisk inndeling / europeiske slekter

Denne oversikten har med de europeiske slekter.^[2]

Treliste

Ordenen vepser, (Hymenoptera)
- Gruppen stilkvepser, Apocrita
  - Gruppen broddvepser, Aculeata
    - Overfamilien Apoidea
      - Familien Crabronidae – 675 arter i Europa
        Astatinae – 30 arter i Europa
        Astata Latreille, 1796
        
        Dryudella Spinola, 1843
        
        Bembicinae – 154 arter i Europa
        Alyssontini
        Alysson Panzer, 1806
        
        Didineis Wesmaël, 1852
        
        Bembicini
        Ammatomus Costa, 1859
        
        Argogyrotes Ashmead, 1899
        
        Bembecinus Costa, 1859
        
        Bembix Fabricius, 1775
        
        Gorytes Latreille, 1804
        
        Harpactus Shuckard, 1837
        
        Hoplisoides Gribodo, 1884
        
        Lestiphorus Lepeletier, 1832
        
        Olgia Radoszkowski, 1877
        
        Oryttus Spinola, 1836
        
        Psammaecius Lepeletier, 1832
        
        Sphecius Dahlbom, 1843
        
        Stizoides Guérin-Ménéville, 1844
        
        Stizus Latreille, 1802
        
        Nyssonini
        Brachystegus Costa, 1859
        
        Nysson Latreille, 1802
        
        Synnevrus Costa, 1859
        
        Crabroninae – 322 arter i Europa, slekter omfatter blant andre:
        Crabro Fabricius, 1775 – (blant annet:Crabro cribrarius )
        
        Crossocerus Lepeletier & Brullé, 1835
        
        Ectemnius Dahlbom, 1845
        
        Lestica Billberg, 1820
        
        Entomognathus Dahlbom, 1844
        
        Lindenius Lepeletier & Brullé, 1835
        
        Rhopalum Stephens, 1829
        
        Tachysphex Kohl, 1883
        
        Oxybelus Latreille, 1796
        
        Belomicrus Costa, 1866
        
        Dinetinae – bare én art i Europa:
        Dinetus pictus (Fabricius, 1793)
        
        Eremiaspheciinae – ikke i Europa
        
        Mellininae – to arter i Europa
        Mellinus arvensis (Linnaeus, 1758)
        
        Mellinus crabroneus (Thunberg, 1791)
        
        Pemphredoninae – 107 arter i Europa
        Entomosericini
        Entomosericus Dahlbom, 1845
        
        Pemphredonini
        Ammoplanus Giraud, 1869
        
        Diodontus Curtis, 1834
        
        Passaloecus Shuckard, 1837
        
        Pemphredon Latreille, 1796
        
        Polemistus Saussure, 1892
        
        Spilomena Shuckard, 1838
        
        Stigmus Panzer, 1804
        
        Psenini
        Mimesa Shuckard, 1837
        
        Mimumesa Malloch, 1933
        
        Psen Latreille, 1796
        
        Pseneo Malloch, 1933
        
        Psenulus Kohl, 1897
        
        Philanthinae – 59 arter i Europa
        Cerceris Latreille, 1802 (blant annet: Cerceris arenaria)
        
        Philanthus Fabricius, 1790
        
        Pseudoscolia Radoszkowski, 1876

Referanser

^ ^a ^b ^c «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. august 2020. Besøkt 1. august 2020.
^ Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr. Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Litteratur

Lomholdt, O. 1984. The Sphecidae (Hymenoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica. 4. Second edition. E.J. Brill/Scandinavian Science Press, Leiden. Copenhagen. 452 s.
Wojciech Pulawskis katalog over graveveps: Catalog of Sphecidae Arkivert 2. mars 2014 hos Wayback Machine.