Hermann Hoth

Født12. apr. 1885^[1][2][3]
Neuruppin^[1]Død25. jan. 1971^[2][3] (85 år)
GoslarBeskjeftigelseMilitært personell, selvbiograf NasjonalitetTysklandGravlagtGoslarUtmerkelserJernkorsets ridderkors med ekeløv og sverdKallenavnpapa HothTroskap Tyske keiserriket til 1918
Weimarrepublikken til 1933
Tyskland til 1945VåpenartHærTjenestetid1903–1945Militær gradGeneraloberstEnhet Kaiserliche Armee
Reichswehr
Wehrmacht HeerKommandoer3. Panzergruppe 3, 17. armé, 4. panserarméDømt forForbrytelser mot menneskehetenDeltok iFørste verdenskrig
Andre verdenskrig Signatur

---

Hermann Hoth (født 12. april 1885 i Neuruppin, død 26. januar 1971 i Goslar) var en tysk offiser, generaloberst under andre verdenskrig, særlig suksessrik under felttoget i Frankrike og på Østfronten.

Etter andre verdenskrig ble han i Nürnbergprosessene dømt til 15 års fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, men sonet bare halvparten. Han ble løslatt fra Landsberg fengsel i 1954 og benyttet sine gjenværende år til å skrive om militærhistorie.

Liv og virke

Før andre verdenskrig

Hoth var sønn av en sanitetsoffiser i den prøyssiske hæren.

Han gikk inn i den kongelige prøyssiske armé i 1903 og deltok i første verdenskrig. I mellomkrigstiden tjenestegjorde han i Reichswehr, i Weimarrepublikkens 100 000 manns store forsvarsstyrke. I 1935 ble han forfremmet til generalmajor i Wehrmacht og fikk kommando over 18. Infanteridivisjon i Liegnitz.

10. november 1938 ble Hoth forfremmet til generalløytnant og fikk kommando over XV. motoriserte korps, som han ledet under angrepet på Polen 1. september 1939.

Annen verdenskrig

På grunn av sitt lederskap under invasjonen av Polen mottok han Jernkorset av begge klasser, samt Ridderkorset den 27. oktober. I sluttet av året ble korpset forflyttet til vestfronten, og i mai 1940 deltok det i slaget om Frankrike.

Senere samme høst ble Hoths korpsstab omorganisert til den større enhet Panzergruppe 3 med Hoth som fortsatt øverstkommanderende. Med Panzergruppe 3 kom Hoth å delta i den tyske invasjonen av Sovjetunionen, operation Barbarossa, sommeren 1941. Hoth ledet sine panseravdelinger i den sentrale delen av østfronten. Den 17. juli fick han eikeløvene til sitt ridderkors, en utmerkelse som ble utdelt av Adolf Hitler personlig. Hoth le også nevnt to ganger i Wehrmachtbericht.

I oktober 1941 forlot Hoth Panzergruppe 3 og fikk i stedet befalet over 17. Armee, som befant seg på søndre del av østfronten. Han ledet arméen under vinterstridene 1941/1942.

På våren fikk han i stedet kommando over 4. Panzerarmee og førte den under den tyske sommeroffensiven i 1942, Operation Blau. Den 22. november fikk Hoth også understilt segIV. Rumänischen Armeekorps og dannet Armeegruppe Hoth. Denne armégruppe forsøkte i desember forgjeves å komme den omringede 6. Armee i Stalingrad til unnsetning.

På sommeren 1943 ledet Hoth 4. Panzerarmee under slaget om Kursk og de etterfølgende defensive kampene i Ukraina. Den 15. september fikk han også sverdene til sitt ridderkors. Stridene i Ukraina fortsatte og hans panserarmé kunne ikke stå i mot de sovjetiske angrepene, noe som førte til at Hoth til slutt ble avskjediget i november samme år. Det fikk til april 1945 innen Hoth fikk en ny tjenste, en relativt ubetydelig post som Befehlshaber Saale / Befehlshaber Erzgebirge.

Ved krigsslutt havnet han i amerikansk krigsfangenskap. Han ble dømt til 15 års fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Han ble prøveløslatt i 1954.

Hermann Hoths publikasjoner

• Panzer-Operationen: Die Panzergruppe 3 und der operative Gedanke der deutschen Führung, Sommer 1941. Kurt Vowinckel Verlag, Heidelberg 1956.^[4]

Referanser