Karl Straube

Karl Straube
Født6. jan. 1873[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5]
Død27. apr. 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Leipzig[6]
BeskjeftigelseOrganist, dirigent, musikkforsker, korleder, universitetslærer, komponist Rediger på Wikidata
Embete
  • Thomaskantor Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1926–)
NasjonalitetTyskland
GravlagtSüdfriedhof Leipzig
Signatur
Karl Straubes signatur

Karl Straube på Commons
Straube-familiens gravsted på Südfriedhof i Leipzig

Montegomery Rufus Karl Siegfried Straube (1873–1950) var en tysk organist, dirigent og pedagog.

Bakgrunn og utdannelse

Karl Straube var sønn av en tysk far og engelsk mor.[7] Han fikk sin første musikalske utdannelse av sin far som var instrumentmaker og organist i Heilig Kreuz Kirche i Kreuzberg i Berlin.[8] Deretter bygget han seg opp som autodidakt, og tok aldri noen akademisk utdannelse.[9]

I 1888 ble han elev av Heinrich Reimann i orgelspill[8] og i 1897 organist i Willibrordi-kirken i Wesel, Nordrhein-Westfalen. Straube reiste i årene fra 1894 til 1897 på flere konsertturnéer i Europa, og fikk et godt renommé som organist. I 1898 ble han kjent med Max Reger i Frankfurt am Main, og deres vennskap skulle vare helt til Regers død i 1916. Straube bidro med sine konserter sterkt til å gjøre Regers verker kjent i Tyskland.

I 1902 ble Straube ansatt som organist i Thomaskirche i Leipzig og orgellærer på konservatoriet.[8] Kort tid etter overtok han ledelsen av Bachforeningen (Bachverein) og i tillegg ansvaret for oppføringen av symfoniske verker med kor i Gewandhaus. Thomaskirken fikk med ansettelsen av Straube fornyet sin posisjon som et kirkemusikalsk sentrum.[10] I Leipzig spilte han en viktig rolle under «gjenoppdagingen» av Johann Sebastian Bachs musikk. Da Gustav Schreck døde i 1918, ble Straube enstemmig valgt som hans etterfølger som Thomaskantor.

Han ble medlem av NSDAP allerede i 1926.[11]

Arven etter Karl Straube

Straube utviklet kirkemusikkutdannelsen i Leipzig til å bli den ledende i Europa.[10] Hans reiser med Thomanerkoret i Skandinavia inspirerte dessuten mange musikere i Norden til å lage kirkemusikalske sentre etter mønster av Leipzig. Dansken Niels Otto Raasted, islendingen Pall Isolfsson og nordmannen Arild Sandvold var elever av Straube, og alle tre ble domorganister i henholdsvis København, Reykjavík og Oslo. Blant de mange andre som lærte å spille orgel av Straube var Ludvig Nielsen, Erik Saltnessand,[12] Rudolf Mauersberger, Jan Bender, Hermann Keller, Heinrich Fleischer og Michael Schneider.

I 1919 holdt Straube et orgelseminar i Frogner kirke i Oslo, etter invitasjon fra sangpedagogen og musikkritikeren Arne van Erpekum Sem.[13] Under seminaret møtte han blant andre Arild Sandvold.[14] Da koret Cæciliaforeningens dirigent Karl Nissen ble syk, overtok Straube som dirigent ved oppførelsen av Händels Dettinger Te Deum. Etter Straubes forslag ble Cæciliaforeningen deretter i 1921 arrangør av den første Bachfest i Norden.[10] Bachfesten i Oslo gikk over fire konsertdager og ble avviklet etter mønster fra Bachfestene i Tyskland. Bachfestene skulle gjøre Bachs verker kjent. Den store Gesamtausgabe i 46 bind var utgitt så sent som i 1900 og på dette tidspunkt var Bachs kantater fremdeles lite fremført.[14] Den første Bachfest ble avholdt i Berlin 1906.[14]

Karl Straube besøkte også Norge med Thomaskoret i 1939.[15] Konserten ble anmeldt av David Monrad Johansen i Aftenposten, i meget rosende ordelag.[16]

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001509, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Montgomery Rufus Karl Siegfried Straube, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id straube-montgomery-rufus-karl-siegfried[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Internettsiden Bach Cantatas Website besøkt 23. februar 2015
  8. ^ a b c Zentralbibliothek Zürich besøkt 19. februar 2015
  9. ^ Loh-Kliesch, André. «Straube, Karl - Organist und Thomaskantor in Leipzig». www.leipzig-lexikon.de (tysk). Besøkt 12. mars 2017. 
  10. ^ a b c Harald Herresthal: Musikkmetropolen Leipzig og Edvard Grieg.i Jarle Simensen (red.): Tyskland - Norge. Den lange historien. Aschehoug 1999 ISBN 82-518-3857-6
  11. ^ Klee, Ernst (2007). Das Kulturlexikon zum Dritten Reich : wer war was vor und nach 1945. Frankfurt am Main: S. Fischer. ISBN 978-3-10-039326-5. OCLC 85243554. 
  12. ^ Koret Samklang, 1913 24. september 1953, jubileumsskrift
  13. ^ Tidens Tegn 1919.07.31. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 1919-07-31. s. 2. 
  14. ^ a b c Harald Herresthal: Arild Sandvold 1895-1984. Vår fremste kirkemusiker. ISBN 82-7093-276-0
  15. ^ «I går aftes kom Thomanerne og i aften synger de i Vår Frelsers kirke». Aftenposten. 15. september 1939. 
  16. ^ David Monrad Johansen (16. september 1939). «Thomanerkoret». Aftenposten. 

Eksterne lenker

  • (en) Karl Straube – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
Thomaskantorer
  • Thidericus (ca 1295)
  • Johannes Steffani de Orba (1436–1443)
  • Thomas Ranstete (1443–1444)
  • Peter Seehausen (ca 1460)
  • Martin Klotzsch (ca 1470)
  • Johannes Fabri de Forchheym (ca 1472)
  • Ludwig Götze (fra 1480)
  • Gregor Weßnig (1482–1488)
  • Heinrich Höfler (1488–1490)
  • Nikolaus Zölner (ca 1494)
  • Johannes Conradi (ca 1508)
  • Johann Scharnagel (ca 1513)
  • Georg Rhau (1518–1520)
  • Johannes Galliculus (1520–1525)
  • Valerian Hüffeler (1526–1530)
  • Johann Hermann (1531–1536)
  • Wolfgang Jünger (1536–1539)
  • Johannes Bruckner (1539–1540)
  • Ulrich Lange (1540–1549)
  • Wolfgang Figulus (1549–1551)
  • Melchior Heger (1553–1564)
  • Valentin Otto (1564–1594)
  • Sethus Calvisius (1594–1615)
  • Johann Hermann Schein (1615–1630)
  • Tobias Michael (1631–1657)
  • Sebastian Knüpfer (1657–1676)
  • Johann Schelle (1677–1701)
  • Johann Kuhnau (1701–1722)
  • Johann Sebastian Bach (1723–1750)
  • Johann Gottlob Harrer (1750–1755)
  • Johann Friedrich Doles (1756–1789)
  • Johann Adam Hiller (1789–1801)
  • August Eberhard Müller (1801–1810)
  • Johann Gottfried Schicht (1810–1823)
  • Christian Theodor Weinlig (1823–1842)
  • Moritz Hauptmann (1842–1868)
  • Ernst Friedrich Richter (1868–1879)
  • Wilhelm Rust (1880–1892)
  • Gustav Schreck (1893–1918)
  • Karl Straube (1918–1939)
  • Günther Ramin (1939–1956)
  • Kurt Thomas (1957–1960)
  • Erhard Mauersberger (1961–1972)
  • Hans-Joachim Rotzsch (1972–1991)
  • Georg Christoph Biller (1992–2015)
  • Gotthold Schwarz (2016–2021)
  • Andreas Reize (2021–)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · NKC · Munzinger (iba) · MusicBrainz · MusicBrainz