Kevlar

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.
Den kjemiske strukturen for kevlar.

Kevlar er en aramidfiber som er i bruk blant annet i skuddsikre vester, hjelmer, båtseil og liknende. Det ble oppdaget av Stephanie L. Kwolek og først produsert av DuPont, der hun arbeidet, i 1965. Materialet brukes i stadig større grad i militære hjelmer etter hvert som teknologien har gjort det sterkere. Hjelmer i kevlar er langt lettere og mer behagelige i bruk enn de tidligere stålhjelmene.

Kevlar lages i flere kvaliteter som for eksempel Kevlar29, Kevlar49 og Kevlar149.

Kevlar er en polymer (plast) som er fem ganger sterkere enn stål. Det tåler temperaturer opp til 400 ℃.

Kevlar benyttes også til ildleker som poi, ildrep, veke på ildstaver og slikt. Det kan også brukes til skateboard.

Et viktig bruksområde for kevlar er som forsterkning i hylsteret (mantelen) i glassfiberkabler for optisk kommunikasjon, der kevlarens lave tøyning kommer særlig vel til pass for å avlaste det ømfintlige glassfiberet.

Et annet bruksområde er til barduner (handelsnavn Parafil) som et alternativ til stål ved bardunering av høye master. I visse bruksområder er det en fordel at kevlar til forskjell fra stål er elektrisk ikkeledende. Dette kan ha betydning blant annet ved antenneanlegg for radio.

Også høyttalerprodusenter har oppdaget et bruksområde for kevlar. Det anvendes til selve høyttalermembranen.

Eksterne lenker

  • Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Kevlar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Aramid – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin