Kjempeblekkspruter

Kjempeblekkspruter
Nomenklatur
Architeuthis
Synonymi
Architeuthus, Dinoteuthis, Dubioteuthis, Megaloteuthis, Megateuthis, Megateuthus, Mouchezis, Plectoteuthis, Steenstrupia, Architeuthidae
Populærnavn
kjempeblekkspruter
Hører til
Architeuthidae, Oegopsida, tiarmede blekkspruter
Økologi
Antall arter:		opptil 8
Habitat:		hav
Utbredelse:		hele verden, sjeldnere ved polene og i tropene
Inndelt i
Architeuthis dux ?Architeuthis hartingii ?Architeuthis japonica ?Architeuthis kirkii ?Architeuthis martensi ?Architeuthis physeteris ?Architeuthis sanctipauli ?Architeuthis stockii

«Kjempeblekksprut» kan også referere til humboldtblekksprut (Dosidicus gigas).

Kjempeblekkspruter er en gruppe blekkspruter som er de største av alle nålevende virvelløse dyr. Arten kjempeblekksprut har ti armer. Dyrene lever dypt i havet, og hunnene kan vokse til rundt 13 meters lengde, hannene opptil 10 meter. Kappen bir rundt to meter lang.

30. september 2004, tok forskere fra det nasjonale vitenskapsmuseet i Japan og Ogasawara Whale Watching Association de første bildene av en levende kjempeblekksprut i naturlige omgivelser. Flere av de 556 bildene ble utgitt et år senere. Det samme laget filmet en levende kjempeblekksprut for første gang 4. desember 2006.^[1][2]

Det har drevet i land omtrent 20 kjempeblekkspruter langs norskekysten. To av disse har blitt funnet i Hemne og fire i Trondheimsfjorden, tre i fjæra på Ranheim og en i Levanger. Den siste ble funnet i 1975. Trondheimsfjorden er en av de største fjordene langs kysten, den er dyp og har god utskiftning av vann med havet utenfor. Blekksprutene kan derfor naturlig følge strømmene innover i fjorden.

NTNU Vitenskapsmuseet har flere av disse i sine samlinger. Alle kjempeblekksprutene som er funnet i Trondheimsfjorden er av arten Architeuthis dux og funnet døde eller halvdøde i fjæra.

Kjempeblekkspruten (Architeuthis dux) den åtte korte og to lange armer. De bruker armene til å fange fisk, krepsdyr og andre blekksprut. Den øvrige biologien til kjempeblekkspruten er i stor grad ukjent. Den har en vid geografisk utbredelse og er funnet i dype havområder i store deler av verden.

• 
  I 1896 ble det funnet to kjempeblekkspruter ved Hemne. Det er de største individene som er funnet i Norge, med en totallengde på ti-tolv meter.

  Foto: NTNU Vitenskapsmuseet
• 
  To jenter poserer ved kjempeblekkspruten som ble funnet i fjæra ved Ranheim 5. mars 1928. Total lengde var omtrent åtte meter.

  Foto: NTNU Vitenskapsmuseet
• 
  Karet med kjempeblekkspruter ble åpnet for registrering og skifte av sprit i 2011.

  Foto: Per Gätzschmann, NTNU Vitenskapsmuseet
• 
  Blekkspruten har nebb. Dette er fra det største individet.

  Foto: Per Gätzschmann, NTNU Vitenskapsmuseet, 2011
• 
  Nærbilde av sugekoppene på en av armene til den største blekkspruten.

  Foto: Per Gätzschmann, NTNU Vitenskapsmuseet, 2011

Se også

• Kraken, et havmonster i gammel folketro

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Kjempeblekkspruter – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) Kjempeblekkspruter i Encyclopedia of Life
• (en) Kjempeblekkspruter i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Kjempeblekkspruter hos Artsdatabanken
• (sv) Kjempeblekkspruter hos Dyntaxa
• (en) Kjempeblekkspruter hos ITIS
• (en) Kjempeblekkspruter hos NCBI
• (en) Kategori:Architeuthis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Architeuthis – detaljert informasjon på Wikispecies