Klåvedslekta

Klåvedslekta
Klåved i Bilder ur Nordens flora
Nomenklatur
Myricaria
Desv.
Populærnavn
klåvedslekta
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordennellikordenen
Familietamariskfamilien
Økologi
Antall arter: 13
Habitat: bredden av elver og innsjøer
Utbredelse: tempererte deler av Eurasia
Inndelt i
  • Myricaria bracteata
  • Myricaria davurica
  • Myricaria elegans
  • klåved (M. germanica)
  • Myricaria laxiflora
  • Myricaria longifolia
  • Myricaria paniculata
  • Myricaria platyphylla
  • Myricaria prostrata
  • Myricaria pulcherrima
  • Myricaria rosea
  • Myricaria squamosa
  • Myricaria wardii

Klåvedslekta (Myricaria) er ei planteslekt i tamariskfamilien i nellikordenen.

Artene er løvfellende busker eller mer sjeldent halvbusker. Vekstformen er opprett, utoverliggende eller krypende avhengig av voksestedet. Bladene er enkle, spredte og sittende; de sitter som regel tett på de grønne årsskuddene. Blomstene er tvekjønnede og sitter i ende- eller sidestilte klaser eller topper. De har 5 rosa, hvite eller purpurrøde kronblad og 3 sittende arr. Det er 10 pollenbærere, 5 lange og 5 korte, som er sammenvokste i ½ til ⅔ av lengden. Frukten er en kapsel som åpner seg langs tre sprekker. Den inneholder mange hårete frø.

Disse plantene vokser på sand og grus, som regel langs bredden av elver og innsjøer, men også andre steder i ørken og fjell. Slekta har 12–13 arter som er utbredt i tempererte deler av Eurasia. Artsmangfoldet er størst på Tibetplatået og i tilstøtende strøk. Tre arter finnes vestover til østlige Europa. I Vest-Europa og Norge vokser én art, klåved (M. germanica).

Myricaria elegans skiller seg ut fra de andre artene ved blant annet å ha ganske store blad. Den blir ofte plassert i ei monotypisk slekt som Myrtama elegans eller Tamaricaria elegans. Molekylærgenetiske studier viser at denne arten hører til i Myricaria, men at den er søsterarten til resten av slekta.

Artene i klåvedslekta er i tilbakegang på grunn av vassdragsreguleringer og andre tiltak langs elvene. Spesielt utsatt er Myricaria laxiflora som kun vokser langs det midtre løpet til Yangtze og som er truet av byggingen av De tre kløfters demning.

Litteratur

  • «Myricaria». Flora of China. Besøkt 7. april 2019. 
  • «Myricaria». Flora of Pakistan. Besøkt 7. april 2019. 
  • J.L. Villar og M.A. Alonso (2017). «Myricaria». In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 7. april 2019. 
  • Y. Wang, Y. Liu, S. Liu og H.W. Huang (2009). «Molecular phylogeny of Myricaria (Tamaricaceae): implications for taxonomy and conservation in China». Botanical Studies. 50: 343–352. ISSN 1999-3110. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Y. Liu, Y. Wang og H.W. Huang (2009). «Species-level phylogeographical history of Myricaria plants in the mountain ranges of western China and the origin of M. laxiflora in the Three Gorges mountain region» (PDF). Molecular Ecology. 18 (12): 2700–2712. ISSN 1365-294X. doi:10.1111/j.1365-294X.2009.04214.x. Arkivert fra originalen (PDF) 3. april 2018. Besøkt 7. april 2019. 
  • M.L. Zhang m.fl. (2014). «Himalayan origin and evolution of Myricaria (Tamaricaeae) in the Neogene». PLoS ONE. 9 (6): e97582. ISSN 1932-6203. PMC 4048171 Åpent tilgjengelig. PMID 24905234. doi:10.1371/journal.pone.0097582. 

Eksterne lenker