Komplementært gode

Et komplementært gode (komplementær betyr «utfyllende»)[1] eller komplement er i konsumentteori et økonomisk gode som blir brukt sammen med et annet gode; et eksempel kan være datamaskiner og programvare.[2] Ettersom godene blir konsumert sammen, har de negativ krysspriselastisitet: En økning i pris på det ene godet vil føre til en nedgang i etterspørselen etter det andre (alt annet like).[3]

Det motsatte av komplementære goder er substitutter. Dette er goder der det ene godet kan erstatte det andre, slik som iskrem fra forskjellige produsenter.[2] Disse har derfor positiv krysspriselastisitet: En økning i pris på det ene godet vil føre til en økning i etterspørsel etter det andre, alt annet like.[3] De langt fleste goder er imidlertid uavhengige – det vil si at prisendringer på det ene ikke har noen påvirkning på etterspørselen etter det andre. Et eksempel på dette kan være smør og golfballer.[3]

Referanser

  1. ^ «Komplementær». Store norske leksikon. 14. februar 2009. Besøkt 23. april 2016. 
  2. ^ a b McConnell, Brue og Flynn, s. 50.
  3. ^ a b c McConnell, Brue og Flynn, s. 125.

Litteratur

  • McConnell, Campbell R.; Brue, Stanley L.; Flynn, Sean M. (2009). Economics: Principles, Problems, and Policies (18. utgave). New York: McGraw-Hill. ISBN 9780697797537.
  • v
  • d
  • r
Typer av goder
Kollektivt gode  · Privat gode  · Fellesgode · Fellesressurs  · Klubbgode
(Ikke-)rivaliserende gode  · (Ikke-)ekskluderbart gode
Komplementært gode  · Substitutt  · Uavhengig gode
Alminnelig gode  · Giffen-gode  · Veblen-gode
Normalt gode  · Mindreverdig gode  · Luksusgode
Konsumgode  · Varig gode


Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi