Liste over elver i Brasil

Liste over elver i Brasil gir en oversikt over de lengste og viktigste elvene i Brasil, inklusive elver som har sitt utspring i, eller renner ut i, andre naboland. Brasils vassdrag er dominert av Amazonas – verdens mest vannrike elv. Denne elva har utspring i Andesfjellene og drenerer verdens største regnskog på sin ferd vest–øst over hele kontinentet. Brasils sentrale høyland har nordgående elver som renner ut i Amazonas, eller unntaksvis i Atlanterhavet som Tocantins og São Francisco.

Amazonas drenerer et nedbørfelt på 6,9 millioner km², og på brasiliansk område omfatter dette nedbørsområdet om lag halve landets areal. Amazonasbekkenet er flatt og bredt, med løsmasser lagt opp og vasket ut av elvene gjennom millioner av år. Til sammenlikning er elvene i det østlige og sørlige Brasil langt smalere og har gravd ut v-daler med større potensial for vannkraft. Først helt i sør mot Paraná-bekkenet blir elvelandskapene igjen flatere og roligere, hvor Brasil har sørgående tilførselselver til de store elvene som munner ut i Río de la Plata.

Vassdrag i Brasil med sideelver

Nedenfor gjengis de viktigste vassdragene med sine hovedløp og sideelver, ordnet geografisk fra nordvest, og deretter østover og sørover. Sideelver oppgis fra hovedløpets nordbredd ved munningen og innover, og deretter utover igjen mot munningen langs sørbredden. For å opprettholde oversikten over sideelvene i Amazonas tas også de viktigste sideelvene i Peru og Bolivia med i oversikten.

Amazonas (Ucayali og Apurímac) – 6 400 km
- Jarí – 1 000 km
- Paru – 710 km
- Trombetas – 710 km
- Negro – Branco – 2 250 km
  - Branco – Uraricoera – 1 454 km
- Japurá – 2 615 km
- Putumayo – 1 575 km (Colombia)
- Napo – 1 130 km (Peru)
- Marañón – 1 415 km (Peru)
  - Tigre – 598 km (Peru)
  - Pastaza – 710 km (Peru)
  - Huallaga – 1 300 (1 138) km (Peru)
- Ucayali – 1 600 km (Peru)
- Yavarí – 1 184 km
- Juruá – 2 410 km
- Purus – 3 379 km
- Madeira – Mamoré – 3 239 km
  - Madre de Dios – 655 km (Bolivia)
  - Beni – 1 599 km (Bolivia)
  - Mamoré – 1 900 km (Bolivia)
    - Grande – 1 438 km
  - Guaporé – 1 749 km
  - Ji-Paraná («Machado»)
- Tapajós – 1 900 km
  - Juruena – 1 240 km
    - Arinos – 760 km
  - Teles Pires – 1 370 km
- Xingu – 2 100 km
  - Iriri – 1 300 km
Tocantins – 2 699 km
- Araguaia – 2 627 km
Itapecuru – 1 500 km
Parnaíba – 1 700 km
Jaguaribe – 610 km
São Francisco – 3 180 km
Jequitinhonha – 1 090 km
Doce – 853 km
Paraíba do Sul – 1 120 km
Jacuí – 800 km
- Taquari – 530 km
Jaguarão – 208 km
Uruguay – 1 610 km
Paraná – 3 998 km
- Iguazú – 1 320 km
- Paranapanema – 930 km
- Tietê – 1 130 km
- Grande – 1 360 km
- Paraguay – 2 549 km
  - Cuiabá – 980 km

Elver i Brasil etter lengde

I listen nedenfor angis navn på hovedelver i fete typer, mens navn i kursiv angir sideelver. Fargekodene følger vassdragenes farge på kartet ovenfor. Hver elv som renner i Brasil angis med sin rangering blant Brasils lengste elver («Rang nasj») med fargekode som i kartet, samt med sin rangering blant verdens lengste elver («Rang glob»). Sideelver til Amazonas som i sin helhet renner i nabolandene, tas med for oversiktens skyld, men gis ikke rangering. Etter rangeringen oppgis elvens største lengde inklusive lengste sideelv i kilometer, arealet av nedbørfeltet (vassdragets nedbørsområde) i kvadratkilometer, og hvilket avrenningsbasseng elven tilhører. Her brukes vassdragsbassengene som er angitt på kartet. Avslutningsvis opplyses det hvor elven munner ut, enten i en annen elv eller i en kommune eller by, og til sist hvilke stater og delstater elven renner gjennom.

Rang nasj	Rang glob	Navn	Lengde (km)	Nedbørfelt (km²)	Nedbørsbasseng (fargekode)	Munning (elv/område)	Elveløp (land/delstat)
1.	2.	Amazonas - Ucayali - Apurímac	6 400	6 915 000	Amazônica	Macapá	Peru, Brasil
2.	14.	Paraná	3 998	3 100 000	Paraná	Rio de la Plata	Brasil, Uruguay, Argentina
3.	18.	Purus	3 379	63 166	Amazônica	Amazonas	Peru, Brasil
4.	19.	Madeira - Mamoré	3 239	850 000	Amazônica	Amazonas	Bolivia, Rondônia
5.	22.	São Francisco	3 180	610 000	São Francisco	Sergipe	Minas Gerais, Bahia
6.	30.	Tocantins	2 699	1 400 000	Tocantins-Araguaia	Belém	Goiás, Tocantins, Maranhão, Pará
7.	33.	Araguaia	2 627	358 125	Tocantins-Araguaia	Tocantins	Goiás, Mato Grosso, Tocantins, Pará
8.	35.	Japurá	2 615	242 259	Amazônica	Amazonas	Colombia, Amazonas
9.	37.	Paraguay	2 549	900 000	Paraguai	Paraná	Mato Grosso, Mato Grosso do Sul
10.	44.	Juruá	2 410	1 498 000	Amazônica	Amazonas	Peru-Amazonas
11.	50.	Negro - Branco	2 250	720 114	Amazônica	Amazonas	Amazonas
12.	60.	Xingu	2 100	531 250^[1]	Amazônica	Amazonas	Mato Grosso, Pará
13.	66.	Tapajós^[2]	1 900	490 000^[3]	Amazônica	Amazonas	Pará
n.a.	n.a.	Mamoré	1 900	241 660	Amazônica	Madeira	Bolivia
14.	72.	Guaporé	1 749	266 460	Amazônica	Mamoré	Mato Grosso
15.	74.	Parnaiba	1 700	322 823	Parnaiba	Parnaiba	Maranhão, Piauí
16.	77.	Uruguay	1 610	370 000	Uruguai	Rio de la Plata	Uruguay, Argentina
n.a.	n.a.	Ucayali	1 600	337 519	Amazônica	Amazonas	Peru
n.a.	83.	Beni	1 599	133 000	Amazônica	Madeira	Bolivia
17.	87.	Putumayo	1 575	175 000^[4]	Amazônica	Amazonas	Colombia, Amazonas
18.	n.a.	Itapecuru	1 500	54 027	Atlântico NE Occidental	São José de Ribamar	Maranhão
19.	n.a..	Branco - Uraricoera	1 454	204 640^[5]	Amazônica	Negro	Roraima, Pará
n.a.	101.	Marañón	1 415	382 877	Amazônica	Amazonas	Peru
20.	n.a..	Teles Pires	1 370	140 000^[6]	Amazônica	Tapajós	Mato Grosso
21.	111.	Grande	1 360	143 000	Paraná	Paraná	Minas Gerais, São Paulo
22.	115.	Iguazú	1 320	72 638	Paraná	Paraná	Paraná
23.	119.	Iriri	1 300	216 822^[7]	Amazônica	Xingu	Pará
n.a.	n.a.	Huallaga	1 300	85 000	Amazônica	Amazonas	Peru
24.	125.	Juruena	1 240	160 000^[8]	Amazônica	Tapajós	Mato Grosso
25.	n.a.	Yavarí	1 184	98 366	Amazônica	Amazonas	Peru-Brasil
26.	138.	Tietê	1 130	150 000	Paraná	Paraná	São Paulo
n.a.	n.a.	Napo	1 130	251 700	Amazônica	Amazonas	Peru
27.	n.a.	Paraíba do Sul	1 120	56 500	Atlântico Sudeste	Campos dos Goytacazes	São Paulo, Rio de Janeiro
28.	n.a.	Jequitinhonha	1 090	78 450	Atlântico Leste	Bahia	Minas Gerais, Bahia
29.	n.a.	Jarí	1 000	60 000	Amazônica	Amazonas	Amapá
30.	n.a.	Cuiabá^[9]	980	100 000	Paraguai	São Lourenço	Mato Grosse, Mato Grosso do Sul
31.	n.a.	Paranapanema^[10]	930	100 800	Paraná	Paraná	São Paulo
32.	n.a.	Doce	853	83 400	Atlântico Sudeste	Espírito Santo	Minas Gerais, Espírito Santo
33.	n.a.	Jacuí^[11]	800	73 000	Atlântico Sul	Porto Alegre	Rio Grande do Sul
34.	n.a.	Trombetas^[12]	710	135 238	Amazônica	Amazonas	Pará
35.	n.a.	Paru	710		Amazônica	Amazonas	Pará
36.	n.a.	Jaguaribe	610	75 700	Atlântico NE Oriental	Aracati	Ceará

Referanser

^ Derav 314 428 km² for Xingu og 216 822 km² for Rio Iriri. Para-regionen Arkivert 2007-06-13, hos Wayback Machine. - «Rio Xingu».
^ Brasils Transportdepartement Arkivert 10. oktober 2009 hos Wayback Machine. - «INFORMAÇÕES DETALHADAS SOBRE O RIO TAPAJÓS».
^ Brasils Transpirtministerium Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine. - «Hidrovia Tapajós-Teles Pires», slide nr 11.
^ Anslag utfra kartstudier.
^ Roraima selstatsregjering Arkivert 28. oktober 2007 hos Wayback Machine. - «Roraima».
^ Anslag utfra kartstudier av: Brasils Transpirtministerium Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine. - «Hidrovia Tapajós-Teles Pires», slide nr 11.
^ Arealet av Xingu-Iriri er 531250 km², derav 314 428 km² for Xingu og 216 822 km² for Rio Iriri. Para-regionen Arkivert 2007-06-13, hos Wayback Machine. - «Rio Xingu».
^ Anslag utfra kartstudier av: Brasils Transpirtministerium Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine. - «Hidrovia Tapajós-Teles Pires», slide nr 11.
^ Açao Verde Arkivert 17. september 2009 hos Wayback Machine. - «RIO CUIABÁ E SUA HISTÓRIA».
^ São Paulo delstatsregjering, Fiskeriinstituttet^{[død lenke]} - «LEVANTAMENTO DA PESCA PROFISSIONAL CONTINENTAL, NO ESTADO DE SÃO PAULO, DE 1994 A 2000. DADOS PRELIMINARES. III. BACIA DO RIO PARANAPANEMA». Desember 2002.
^ Brasils transportdepartement Arkivert 29. desember 2009 hos Wayback Machine. - «Rio Jacuí».
^ Para-regionen Arkivert 2014-12-02, hos Wayback Machine. - «Bacias Hidrográficas do Pará».