Liste over forbundspresidenter (Sveits)

Listen over forbundspresidenter i Sveits (1848-d.d.) omfatter presiderende medlemmer av Forbundsrådet, som er Sveits' regjering. Presidenten velges av Sveits' samlede parlament, kalt Forbundsrådet, og skjer for ett år av gangen.[1]

Forbundspresidenten leder møtene i Forbundsrådet og tar seg av representasjonsplikter. Innehaveren av vervet forbundspresident er primus inter pares. Hen har således ingen myndighet over de andre rådsmedlemmene, og fortsetter å lede et departement.

Tradisjonelt roterer ansvaret blant medlemmene etter senioritet, og forrige årets visepresident rykker opp som president.

1848–1874

Jonas Furrer, den første Forbundspresident (1848–1849)
  • 1848 – Jonas Furrer (1805–1861)
  • 1849 – Jonas Furrer (1805–1861)
  • 1850 – Henri Druey (1799–1855)
  • 1851 – Josef Munzinger (1791–1855)
  • 1852 – Jonas Furrer (1805–1861)
  • 1853 – Wilhelm Matthias Naeff (1802–1881)
  • 1854 – Friedrich Frey-Herosé (1801–1873)
  • 1855 – Jonas Furrer (1805–1861)
  • 1856 – Jakob Stämpfli (1820–1879)
  • 1857 – Constant Fornerod (1819–1899)
  • 1858 – Jonas Furrer (1805–1861)
  • 1859 – Jakob Stämpfli (1820–1879)
  • 1860 – Friedrich Frey-Herosé (1801–1873)
  • 1861 – Melchior Josef Martin Knüsel (1813–1889)
  • 1862 – Jakob Stämpfli (1820–1879)
  • 1863 – Constant Fornerod (1819–1899)
  • 1864 – Jakob Dubs (1822–1879)
  • 1865 – Karl Schenk (1823–1895)
  • 1866 – Melchior Josef Martin Knüsel (1813–1889)
  • 1867 – Constant Fornerod (1819–1899)
  • 1868 – Jakob Dubs (1822–1879)
  • 1869 – Emil Welti (1825–1899)
Karl Schenk var det lengst tjenestegjørende medlemmet av forbundsrådet, var Forbundspresident seks ganger, et antall kun tangert av Emil Welti.
  • 1870 – Jakob Dubs (1822–1879)
  • 1871 – Karl Schenk (1823–1895)
  • 1872 – Emil Welti (1825–1899)
  • 1873 – Paul Cérésole (1832–1905)
  • 1874 – Karl Schenk (1823–1895)

1875–1899

  • 1875 – Johann Jakob Scherer (1825–1878)
  • 1876 – Emil Welti (1825–1899)
  • 1877 – Joachim Heer (1825–1879)
  • 1878 – Karl Schenk (1823–1895)
  • 1879 – Bernhard Hammer (1822–1907)
  • 1880 – Emil Welti (1825–1899)
  • 1881 – Numa Droz (1844–1899)
  • 1882 – Simeon Bavier (1825–1896)
  • 1883 – Louis Ruchonnet (1834–1893)
  • 1884 – Emil Welti (1825–1899)
  • 1885 – Karl Schenk (1823–1895)
  • 1886 – Adolf Deucher (1831–1912)
  • 1887 – Numa Droz (1844–1899)
  • 1888 (til 27. november) – Wilhelm Hertenstein (1825–1888)
    Wilhelm Hertenstein døde i løpet av sin presidentperiode, den 27. november 1888. Per 2009 er han den eneste forbundspresidenten som ikke har fullført sin periode.
  • 1888 (fra 27. november) – Bernhard Hammer (1822–1907) (fungerende)
  • 1889 – Bernhard Hammer (1822–1907)
  • 1890 – Louis Ruchonnet (1834–1893)
  • 1891 – Emil Welti (1825–1899)
  • 1892 – Walter Hauser (1837–1902)
  • 1893 – Karl Schenk (1823–1895)
  • 1894 – Emil Frey (1838–1922)
  • 1895 – Josef Zemp (1834–1908)
  • 1896 – Adrien Lachenal (1849–1918)
  • 1897 – Adolf Deucher (1831–1912)
  • 1898 – Eugène Ruffy (1854–1919)
  • 1899 – Eduard Müller (1848–1919)

1900–1924

  • 1900 – Walter Hauser (1837–1902)
  • 1901 – Ernst Brenner (1856–1911)
  • 1902 – Josef Zemp (1834–1908)
  • 1903 – Adolf Deucher (1831–1912)
  • 1904 – Robert Comtesse (1847–1922)
  • 1905 – Marc-Emile Ruchet (1853–1912)
  • 1906 – Ludwig Forrer (1845–1921)
  • 1907 – Eduard Müller (1848–1919)
  • 1908 – Ernst Brenner (1856–1911)
  • 1909 – Adolf Deucher (1831–1912)
  • 1910 – Robert Comtesse (1847–1922)
Gustave Ador, Forbundspresident i 1919, han var også president i Den internasjonale Røde Kors-komiteen
  • 1911 – Marc-Emile Ruchet (1853–1912)
  • 1912 – Ludwig Forrer (1845–1921)
  • 1913 – Eduard Müller (1848–1919)
  • 1914 – Arthur Hoffmann (1857–1927)
  • 1915 – Giuseppe Motta (1871–1940)
  • 1916 – Camille Decoppet (1862–1925)
  • 1917 – Edmund Schulthess (1868–1944)
  • 1918 – Felix Calonder (1863–1952)
  • 1919 – Gustave Ador (1845–1928)
  • 1920 – Giuseppe Motta (1871–1940)
  • 1921 – Edmund Schulthess (1868–1944)
  • 1922 – Robert Haab (1865–1939)
  • 1923 – Karl Scheurer (1872–1929)
  • 1924 – Ernst Chuard (1857–1942)

1925–1949

1950–1974

  • 1950 – Max Petitpierre (1899–1994)
  • 1951 – Eduard von Steiger (1881–1962)
  • 1952 – Karl Kobelt (1891–1968)
  • 1953 – Philipp Etter (1891–1977)
  • 1954 – Rodolphe Rubattel (1896–1961)
  • 1955 – Max Petitpierre (1899–1994)
  • 1956 – Markus Feldmann (1897–1958)
  • 1957 – Hans Streuli (1892–1970)
  • 1958 – Thomas Holenstein (1896–1962)
  • 1959 – Paul Chaudet (1904–1977)
  • 1960 – Max Petitpierre (1899–1994)
  • 1961 – Friedrich Traugott Wahlen (1899–1985)
  • 1962 – Paul Chaudet (1904–1977)
  • 1963 – Willy Spühler (1902–1990)
  • 1964 – Ludwig von Moos (1910–1990)
  • 1965 – Hans-Peter Tschudi (1913–2002)
  • 1966 – Hans Schaffner (1908–2004)
  • 1967 – Roger Bonvin (1907–1982)
  • 1968 – Willy Spühler (1902–1990)
  • 1969 – Ludwig von Moos (1910–1990)
  • 1970 – Hans-Peter Tschudi (1913–2002)
  • 1971 – Rudolf Gnägi (1917–1985)
  • 1972 – Nello Celio (1914–1995)
  • 1973 – Roger Bonvin (1907–1982)
  • 1974 – Ernst Brugger (1914–1998)

1975–1999

  • 1975 – Pierre Graber (1908–2003)
  • 1976 – Rudolf Gnägi (1917–1985)
  • 1977 – Kurt Furgler (1924–2008)
  • 1978 – Willy Ritschard (1918–1983)
  • 1979 – Hans Hürlimann (1918–1994)
  • 1980 – Georges-André Chevallaz (1915–2002)
  • 1981 – Kurt Furgler (1924–2008)
  • 1982 – Fritz Honegger (1917–1999)
  • 1983 – Pierre Aubert (født 1927)
  • 1984 – Leon Schlumpf (født 1925)
  • 1985 – Kurt Furgler (1924–2008)
  • 1986 – Alphons Egli (født 1924)
  • 1987 – Pierre Aubert (født 1927)
  • 1988 – Otto Stich (født 1927)
  • 1989 – Jean-Pascal Delamuraz (1936–1998)
  • 1990 – Arnold Koller (født 1933)
  • 1991 – Flavio Cotti (født 1939)
  • 1992 – René Felber (født 1933)
  • 1993 – Adolf Ogi (født 1942)
  • 1994 – Otto Stich (født 1927)
  • 1995 – Kaspar Villiger (født 1941)
  • 1996 – Jean-Pascal Delamuraz (1936–1998)
  • 1997 – Arnold Koller (født 1933)
  • 1998 – Flavio Cotti (født 1939)
  • 1999 – Ruth Dreifuss (født 1940)

2000–

Johann Schneider-Ammann, forbundspresident i 2016.

Referanser

  1. ^ Bundesrat, Der. «Grundlagen des Bundespräsidiums». www.admin.ch. Besøkt 7. august 2016. 
Autoritetsdata