Lofoten Trafikklag

A/L Lofoten Trafikklag (LT) var et transportselskap i Nordland. Lofoten Trafikklag ble stiftet sommeren 1957 med formål å «drive land- og sjøverts rutefart og transportvirksomhet innen Lofoten og mellom Lofoten og tilgrensede distrikter».^[2]. I utgangspunktet var det ni kommuner og åtte banker i Lofoten som stiftet selskapet. Selskapet fikk kontor på Leknes.

Oppstartfase

I første runde var det et formelt selskap som skulle overta og samordne rutegående buss- og båttrafikk i regionen. Først i 1958 hadde selskapet tatt over et mindre busselskap, Gimsøya Bilruter v/ Karl Gustavsen gikk inn i LT med virkning fra 1. mars 1958. Men det tok lengre tid å få innlemmet Vestvågøya Rutebiler A/S, Stamsund, og Austvågøya Bilruter A/L, Svolvær. Det var mye strid om denne saken fram til 1961. Fra 1. juni 1959 hadde LT fått konsesjon for bilrutedrift på hele strekningen Svolvær-Å (hele Lofotvegen). Sommeren 1959 ble det avtale med Austvågøya Bilruter om overtakelse av konsesjoner og fire busser umiddelbart. Etter noen måneder ble det også lignende overtakelse av Vestvågøya Rutebiler^[3].

I 1961 fikk LT områdekonsesjon for person- og godsbefordring for samlige kjørbare veier i Lofoten. I 1963 var Lofotveien åpen for sammenhengende kjøring, med ferjer, Svolvær-Å. Det ble nå arbeidet for å bygge ut rutenettet både for gods- og persontrafikk. Høsten 1963 ble det satt i gang godsbilrute Lofoten-Fauske over ferjesambandet Svolvær-Skutvik. I Fauske var det samtrafikk med NSB og med samlastbedriftene Godscentralen, seinere med Linjegods, og Tollpost. 1966 ble det åpnet ruter Svolvær-Fiskebøl da veien dit ble åpnet. Dermed ble det forbindelse med Vesterålen via ferjestrekningen Fiskebøl-Melbu^[4].

Driftsfase

Trafikken vokste utover 1960-tallet. LT slet likevel økonomisk. Det var gammelt og nedslitt materiell, og det krevde store investeringer i nytt bilmateriell. Veinettet var dårlig, og spesielt vinterstid ble vognparten svært belastet. I 1960/1961 hadde LT 35 vogner og ti år seinere var antallet ca. 70. I toppåret 1975 hadde selskapet 86 vognenheter, 51 busser, 25 godsvogner og 10 tilhengere^[5].

Det ble bygd ut person- og godsruter over hele Lofoten. Godstrafikken omfattet også melketransport til Vestvågøya Meieri, først med spannhenting og seinere med bruk av tankbiler.

Sluttfase

Nordtrafikk overtok Lofoten Trafikklag i 1999.^[6] I løpet av 1990-tallet var det stor kamp om å sikre kontroll over selskapet. Til slutt lyktes Nordtrafikk med å kjøpe 87 prosent av aksjene i LT, og selgere var DnB, Vågan kommune og Rasmussen Holdning.^[7] Dermed ble LT et datterselskap og slutten på LT som selvstendig selskap med eiere i Lofot-regionen.

Referanser

Litteratur

• Erling Svanberg (1990). Langs vei og lei i Nordland: samferdsel i Nordland gjennom 3000 år. Bodø: Nordland fylkeskommune. ISBN 8274160215.