Lyngfamilien

Lyngfamilien,
Inkl. kreklingfamilien,
og vintergrønnfamilien
Loiseleuria procumbens
Nomenklatur
Ericaceae
Juss., 1789
Populærnavn
lyngfamilien
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenLyngordenen
Økologi
Antall arter: ca. 1350
Habitat: som regel på sur jord
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

se egen liste

Lyngfamilien (Ericaceae), inklusive de tidligere familiene kreklingfamilien (Empetraceae) og vintergrønnfamilien (Pyrolaceae), omfatter drøyt 100 planteslekter. Lyngfamilien er svært utbredt i kalde strøk, og plantene er vedaktige og robuste.

Kreklingfamilien, vintergrønnfamilien, vaniljerotfamilien og Epacridaceae var selvstendige familier i Cronquist-systemet, men i nyere, DNA-baserte analyser er disse inkludert i lyngfamilien.[1][2][3][4] I floraer som gjerne venter med å ta i bruk nye systemer til de er etablerte, brukes familiene fortsatt, f.eks.[5][6]

Bruk

Fra slekten Vaccinium får vi spiselige bær som blåbær, tyttebær og tranebær. Noen arter i lyngfamilien brukes i blomsterdekorasjoner, som for eksempel arter av klokkelyngslekta (Erica). Slekten Rhododendron omfatter mange prydbusker og potteplanter (Asalea).

Lyngplanter i Norge

De mest kjente lyngartene i Norge er røsslyng, blåbær, tyttebær, blokkebær, klokkelyng, krekling, kvitlyng, finnmarkspors, lapprose, rypebær, melbær og tranebær.

Undergrupper

  • Arbutoideae (underfamilie)
  • Cassiopoideae (underfamilie)
      • kantlyngslekta (Cassiope)
  • Enkianthoideae (underfamilie)
    • Enkianthus
  • Epacridoideae (underfamilie)
    • Archerieae (stamme)
      • Archeria
    • Cosmelieae (stamme)
      • Andersonia
      • Cosmelia
      • Sprengelia
    • Epacrideae (stamme)
      • Budawangia
      • Epacris
      • Lysinema
      • Rupicola
      • Woollsia
    • Oligarrheneae (stamme)
      • Dielsiodoxa
      • Needhamiella
      • Oligarrhena
    • Prionoteae (stamme)
      • Lebetanthus
      • Prionotes
    • Richeeae (stamme)
      • Dracophyllum
      • Richea
      • Richeaphyllum (utdødd)
      • Sphenotoma
    • Styphelieae (stamme)
      • Acrothamnus
      • Acrotriche
      • Agiortia
      • Androstoma
      • Astroloma
      • Brachyloma
      • Coleanthera
      • Conostephium
      • Croninia
      • Cyathodes
      • Cyathopsis
      • Decatoca
      • Leptecophylla
      • Leucopogon
      • Lissanthe
      • Melichrus
      • Monotoca
      • Montitega
      • Pentachondra
      • Planocarpa
      • Styphelia
      • Trochocarpa
      • Cyathodophyllum (utdødd)
  • Ericoideae (underfamilie)
    • Bryantheae (stamme)
      • Bryanthus
      • Ledothamnus
    • Empetreae (stamme)
      • Ceratiola (Empetraceae)
      • Corema (Empetraceae)
      • kreklingslekta (Empetrum er noen ganger i kreklingfamilien (Empetraceae))
    • Ericeae (stamme)
    • Phyllodoceae (stamme)
      • Bejaria
      • Elliottia
      • Epigaea
      • greplyngslekta (Kalmia)
      • Kalmiopsis
      • blålyngslekta (Phyllodoce)
      • Rhodothamnus
Nothoslekter
      • × Kalmiothamnus
      • × Phylliopsis
      • × Phyllodoleuria
    • Rhodoreae (stamme)
      • rhododendronslekta (Rhododendron)
        • Rhododendron (underslekt)
          • Rhododendron (seksjon)
            • Lapponica (underseksjon)
            • Ledum (underseksjon)
      • Therorhodion
  • Harrimanelloideae (underfamilie)
      • Moselyngslekta (Harrimanella)
  • Monotropoideae (underfamilie)
    • Monotropeae (stamme)
      • Allotropa
      • Cheilotheca
      • Eremotropa
      • Hemitomes
      • vaniljerotslekta (Monotropa)
      • Monotropastrum
      • Monotropsis
      • Pityopus
      • Pleuricospora
    • Pterosporeae (stamme)
      • Pterospora
      • Sarcodes
  • Pyroloideae (underfamilie)
      • bittergrønnslekta (Chimaphila er noen ganger i egen familie vintergrønnfamilien (Pyrolaceae))
      • olavsstakeslekta (Moneses er noen ganger i vintergrønnfamilien (Pyrolaceae))
      • nikkevintergrønnslekta (Orthilia er noen ganger i vintergrønnfamilien (Pyrolaceae))
      • vintergrønnslekta (Pyrola er noen ganger i vintergrønnfamilien (Pyrolaceae))
  • Vaccinioideae (underfamilie)
    • Andromedeae (stamme)
      • Andromeda
      • Zenobia
    • Gaultherieae (stamme)
      • finnmyrtslekta (Chamaedaphne)
      • Diplycosia
      • Eubotrys
      • Eubotryoides
      • Gaultheria
      • Leucothoe
      • Tepuia
    • Lyonieae (stamme)
      • Agarista
      • Craibiodendron
      • Lyonia
      • pierisslekta (Pieris)
    • Oxydendreae (stamme)
    • Vaccinieae (stamme)
      • Agapetes
      • Anthopteropsis
      • Anthopterus
      • Calopteryx
      • Cavendishia
      • Ceratostema
      • Costera
      • Demosthenesia
      • Didonica
      • Dimorphanthera
      • Diogenesia
      • Disterigma
      • Gaylussacia
      • Gonocalyx
      • Lateropora
      • Macleania
      • Mycerinus
      • Notopora
      • Oreanthes
      • Orthaea
      • Paphia
      • Pellegrinia
      • Plutarchia
      • Polyclita
      • Psammisia
      • Rusbya
      • Satyria
      • Semiramisia
      • Siphonandra
      • Sphyrospermum
      • Symphysia
      • Themistoclesia
      • Thibaudia
      • Utleya
      • bærlyngslekta (Vaccinium)
        • Oxycoccus («tranebær seksjonen»)


Referanser

  1. ^ The Angiosperm Phylogeny Group (1998). «An Ordinal Classification for the Families of Flowering Plants». Annals of the Missouri Botanical Garden. 85(4): 531-553. 
  2. ^ The Angiosperm Phylogeny Group II (2003). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG II». Botanical Journal of the Linnean Society. 141: 399-436. doi:10.1046/j.1095-8339.2003.t01-1-00158. 
  3. ^ The Angiosperm Phylogeny Group III (2009). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG III». Botanical Journal of the Linnean Society. 161: 105-121. doi:10.1111/j.1095-8339.2009.00996.x. 
  4. ^ The Angiosperm Phylogeny Group IV (2016). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG IV». Botanical Journal of the Linnean Society. 181: 1-20. doi:10.1111/boj.12385. 
  5. ^ Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8. 
  6. ^ Stenberg, L. og B. Mossberg (2005). Gyldendals Store nordiske flora. Gyldendal. 

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NKC