Muntjaker : Beskrivelse, Utbredelse og habitat, Annet, Kilder Wikipedia, den frie encyklopedi

Muntjaker

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Muntjaker
Indiamuntjak (Muntiacus muntjak)
Nomenklatur
Muntiacus Rafinesque, 1815
Populærnavn
muntjaker, muntjakslekten, bjeffehjorter
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Orden		Klovdyr
Familie		Hjortedyr
Økologi
Antall arter:		13
Habitat:		temperert og tropisk eviggrønn regnskog
Utbredelse:		Sørøst-Asia
Inndelt i
borneisk muntjak Feas muntjak gongshan muntjak indiamuntjak kjempemuntjak løvhjort nordlig rødmuntjak pu Hoat muntjak Reeves muntjak Roosevelts muntjak svartmuntjak Sumatra fjellmuntjak Truong Son muntjak

Muntjaker (Muntiacus), som også kalles muntjakslekten og bjeffehjorter, er en slekt som tilhører hjortedyrene. Disse dyra holder til i de store eviggrønne skogene i Sørøst-Asia. Slekten inneholder elleve arter, hvorav flere er oppdaget ganske nylig.

Som gruppe oppsto muntjakene for omkring 15-35 millioner år siden. Det er også funnet spor etter slike dyr i Europa, blant annet i Frankrike og Tyskland.

Beskrivelse

Muntjakene er små tropiske hjortedyr uten bestemte paringstider. De veier normalt mellom 8 og 50 kg, avhengig av art og kjønn. Tilnavnet bjeffehjort har de fått fordi de avgir en bjeffelignende lyd om de blir skremt. Klimaet gjør de i stand til å pare seg og få kalver året rundt. Med unntak av kjempemuntjak, som har et noe mer normalt utviklet gevir, så har hannene i denne slekten små gevir (hornstilker) som (om de) felles og vokser ut igjen som på andre hjortedyr. Bukkene kan være ekstremt territoriale og sloss villig med hverandre. Bukkene har også hoggtannlignende hjørnetenner i overkjeven, som utgjør et farlig redskap i slåsskamper.

Muntjak-arter

Artene nedenfor listes opp i alfabetisk rekkefølge.

Borneisk muntjak (Muntiacus atherodes)
Svartmuntjak (Muntiacus crinifrons)
Feas muntjak/thaimuntjak (Muntiacus feae)
Gongshan muntjak (Muntiacus gongshanensis)
Sumatra fjellmuntjak (Muntiacus montanus) ?
Indiamuntjak (Muntiacus muntjak)
Pu Hoat muntjak (Muntiacus puhoatensis) ?
Putaomuntjak/løvhjort (Muntiacus putaoensis)
Reeves muntjak/kinesisk muntjak (Muntiacus reevesi)
Roosevelts muntjak (Muntiacus rooseveltorium)
Truong Son muntjak (Muntiacus truongsonensis)
Nordlig rødmuntjak (Muntiacus vaginalis) ?
Kjempemuntjak (Muntiacus vuquangensis)

Utbredelse og habitat

I dag finner man muntjak bare i beltet mellom temperert og tropisk eviggrønn regnskog i Sørøst-Asia, fra India i vest til det sørlige Kina, Taiwan og øyene i Indonesia i øst og sør. De trives i høyder opp til 2.500 moh. Reeves muntjak, eller kinesisk muntjak som mange kaller den, har dessuten blitt innført til Storbritannia, der den trives og er ganske vanlig i noen områder.

Kostholdet består av frukt, bær og løv.

Annet

Muntjakene er spesielt interessante i evolusjonære studier, fordi disse dyra har en dramatisk variasjon i kromosomene og det faktum at det ganske nylig er oppdaget flere nye arter i denne slekten.

Trusselbildet for mange av artene er fortsatt ikke kjent. Flere står heller ikke oppført på IUCNs rødliste, siden de ganske nylig har blitt oppdaget.