Naturbetong

Bergen rådhus er oppført i naturbetong

Naturbetong er en metode for støping og bearbeiding av betong for å oppnå spesielle overflatevirkninger i fasader, eksempelvis betong iblandet synlig naturstein blir sandblåst etter støping.[1] Metoden ble patentert som steinbetong i 1957 av arkitekt Erling Viksjø og sivilingeniør Sverre Jystad.[2] Naturbetongen ble Viksjøs varemerke.[3] En rekke bygninger av Viksjø er oppført med naturbetong, blant andre Regjeringskvartalets høyblokk (1955–58) og Y-blokken (1970), hovedkontorene til Norsk Hydro i Bygdøy Allé 2 (1960–63) kalt Hydrobygget, Elkem, Middelthuns gate 27 (1960–65), Standard Telefon og Kabelfabrik, Østre Aker vei 33 (1968), alle i Oslo, og Bergen rådhus (1971–74).

Andre eksempler på bruk av naturbetong er Asker rådhus.[trenger referanse]

Detalj av Y-blokken, kortvegg mot Akersgata
Foto: Helge Høifødt

Støpemetoden innebærer at forskalingen først blir fylt med tilslag av forskjellige typer singel og grus, som oftest rundslipt elvegrus. Deretter blir sementmørtel presset inn i forskalingen til alle hulrom mellom tilslagsmaterialet er fylt. Etter at støpen har herdet tilstrekkelig lenge blir forskalingen fjernet, og betongen blir sandblåst til steinen kommer tydelig fram i overflaten. Metoden skiller seg dermed fra tradisjonell betongproduksjon, hvor tilslaget blandes inn sammen med sand og sement før den blir støpt ut.

Referanser

  1. ^ «naturbetong», NAOB
  2. ^ Bangstad, Torgeir Rinke (2023). «Erling Viksjøs naturbetong: Om overflatens geologi og modernismens kulturarv». Lærdommer fra Y-blokken. Fortidsminneforeningen. s. 34. ISBN 978-82-93861-04-1. 
  3. ^ Viksjø, Erling: «Det nye regjeringsbygget». Byggekunst 1-1959, s. 4-5.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon