Nemnd
En nemnd (på riksmål også nevnd) er et kollegialt organ med myndighet i en bestemt type sak, det vil si at beslutningene fattes av nemnda i fellesskap, ikke av lederen. I vår tids forvaltning brukes nemnd i mange tilfeller om kollegiale klageorganer.
Ulike typer
Nemnder kan være av flere typer:[1]
- Domstollignende nemnder løser rettslige konflikter gjennom bindende avgjørelser. Eksempler på slike kan i ulike land være Utlendingsnemnda, Advokatnævnet, Nämnden för dödförklaring, Notarienämnden, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, Diskrimineringsnemnda.
- Offentlige interessebaserte nemnder, ofte sammensatt av parter, men uten myndighet til å treffe rettslig bindende avgjørelser. Eksempler på dette er Rikslønnsnemnda, Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser og Pakkerejse-Ankenævnet.
- Private, saks- eller temabaserte nemnder. For eksempel Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd og Finansklagenemnda.
Etymologi
Ordet er avledet av norrønt nefnð, til nefna, som betyr å «oppnevne».[2]
Ordet ble i eldre tider brukt om et utvalg av personer, nemndmenn, som man overlot avgjørelsen i saker, spesielt på et ting.[3]
Se også
Referanser
- ^ Fornyings- og administrasjonsdepartementet (3. april 2009). «Ei forvaltning for demokrati og fellesskap St.meld. nr. 19 (2008-2009)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 16. februar 2018.
- ^ (no) Nemnd i Det Norske Akademis ordbok
- ^ (no) «Nemnd» i Store norske leksikon
