Nicotiana glauca

Nicotiana glauca
Nomenklatur
Nicotiana glauca
Graham
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordensøtvierordenen
Familiesøtvierfamilien
Slekttobakkslekta
Økologi
Habitat: tørre steder
Utbredelse: Argentina, Bolivia; forvillet andre steder

Nicotiana glauca er en plante i søtvierfamilien.

Den er en eviggrønn busk eller lite tre som kan bli 6 m høy. Veden er myk, og planten er rikt forgrenet. Bladene sitter spredt og er elliptiske, lansettformede eller ovale, tilspissede, langstilkede, blå- eller grågrønne og 5–25 cm lange. Blomstene er grønngule, 3–4 cm lange og samlet i topper. Frukten er en eggformet kapsel som er 7–10 mm lang og delt i to kammer.

I det opprinnelige utbredelsesområdet pollineres planten utelukkende av kolibrier. Når den er innført til områder med pollinerende fugler, blir den pollinert av for eksempel kolibrier i California og solfugler i Sør-Afrika og Israel. Der slike pollinatorer mangler, er planten sjølpollinerende. En voksen plante produserer årlig 10 000–1 000 000 frø, og nesten alle er spiredyktige.

Nicotiana glauca vokser vilt i nordvestlige Argentina og Bolivia. Den dyrkes som prydplante og er vanlig forvillet i Nord- og Mellom-Amerika, Afrika, Australia og middelhavslandene. Den er i stand til å vokse på steder der få andre planter trives som Negevørkenen og lavaslettene på Kanariøyene og Hawaii. Noen steder, for eksempel på Ascension, er den en invaderende art som truer biologisk mangfold.

Galleri

  • Vekstform på Hawaii
    Vekstform på Hawaii
  • Stamme
    Stamme
  • Blomster
    Blomster
  • Blad
    Blad
  • Frøkapsler
    Frøkapsler
  • Frø
    Frø

Litteratur

  • «Nicotiana glauca (tree tobacco)». Invasive Species Compendium. Besøkt 23. juni 2020. 
  • M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 407. ISBN 0-7136-7015-0. 
  • H. Vedel (1977). Trær og busker ved Middelhavet. Cappelen. s. 87. ISBN 82-02-03708-5. 
  • «Nicotiana glauca». Flora of Israel Online. Besøkt 23. juni 2020. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata