Nyköping

Nyköping
Nyköpingshus ved Nyköpingselva

Våpen

LandSveriges flagg Sverige
Grunnlagt1187 (Julian)
Postnummer611 XX
Areal1 830 hektar[1]
Befolkning38 780[1] (2020)
Bef.tetthet21,19 innb./hektar
Høyde o.h.20 meter
Nettsidewww.nykoping.se/
Kart
Nyköping
58°45′30″N 17°01′06″Ø

Nyköping på Commons

Nyköping er en by i Södermanlands län i landskapet Södermanland i Sverige. Den er administrasjonssenter for både Nyköping kommune og Södermanlands län. I 2010 hadde tettstedet Nyköping 29 891 innbyggere.[2]

Nyköping fikk bystatus i 1444 og den ligger ved Østersjøen.

Historie

Nyköping 1690

Ved Nyköpingsån er det gjort funn fra steinalderen som er datert til rundt 2000 f.Kr. Nyköping er antagelig en av Sveriges eldste byer. Stedet, ved munningen av fire elver, Nyköpingsån, Kilaån, Svärtaån samt Idbäcken, var spesielt betydningsfull den gang den viktigste transporten skjedde med båt.

Nyköpings eldste privilegiebrev stammer fra 1444; det angikk tilgang til øyer i skjærgården. I middelalderen var det flere riksmøter og krigshendelser i byen. I 1280 ble det grunnlagt et fransikanerkloster der.

Det er ikke kjent når slottet Nyköpingshus ble reist, men hertug Magnus Ladulås førte der de forhandlinger som innebar at den svenske kronen fikk kontroll over Visby. På slottet satt Valdemar Birgersson som fange og døde der i 1302. I 1317 skjedde det som er blitt kalt for «Nyköpings gjestebud» hvor hertugene Erik Magnusson og Valdemar Magnusson ble tatt til fange av sin bror, kong Birger Magnusson, og senere døde. I Albrekt av Mecklenburgs tid var slottet styrt av den tyske ridderen Raven van Barnekow og senere Bo Jonsson (Grip).


  • Brandholmens gamle flyplass
    Brandholmens gamle flyplass
  • Nyköpingstornen 2006
    Nyköpingstornen 2006
  • Stadshuset i Nyköping
    Stadshuset i Nyköping

Se også

Referanser

  1. ^ a b (på sv) Statistiska tätorter 2020, befolkning, landareal, befolkningstäthet per tätort, Statistiska centralbyrån, 24. november 2021, Wikidata Q112914414, https://www.scb.se/hitta-statistik/statistik-efter-amne/miljo/markanvandning/tatorter/pong/tabell-och-diagram/statistiska-tatorter-2020-befolkning-landareal-befolkningstathet-per-tatort/ 
  2. ^ «Sveriges tätorter 2010» (PDF). Statistiska centralbyrån. Arkivert fra originalen (PDF) 16. juni 2011. Besøkt 4. mars 2016. 

Eksterne lenker

  • (sv) Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Nyköping – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Nyköping – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata


  • v
  • d
  • r
De største tettsteder. Listen er basert på tall fra Statistiska centralbyrån fra 1. januar 2011 (lenke)
   
1.Stockholm1 372 565
2.Göteborg549 839
3.Malmö280 415
4.Uppsala140 454
5.Västerås110 877
6.Örebro107 038
7.Linköping104 232
8.Helsingborg97 122

    

9.Jönköping89 396
10.Norrköping87 247
11.Lund82 800
12.Umeå79 594
13.Gävle71 033
14.Borås66 273
15.Eskilstuna64 679
16.Södertälje64 619

    

17.Karlstad61 685
18.Täby61 272
19.Växjö60 887
20.Halmstad58 577
21.Sundsvall50 712
22.Luleå46 607
23.Trollhättan46 457
24.Östersund44 327

    

25.Borlänge41 734
26.Botkyrka37 852
27.Upplands Väsby37 594
28.Falun37 291
29.Kalmar36 392
30.Kristianstad35 711
31.Karlskrona35 212
32.Skövde34 466

    

33.Skellefteå32 775
34.Lidingö31 561
35.Uddevalla31 212
36.Landskrona30 499
37.Nyköping29 891
38.Motala29 823
39.Vallentuna29 519
40.Örnsköldsvik28 991

   

41.Trelleborg28 290
42.Österåker28 033
43.Varberg27 602
44.Karlskoga27 084
45.Lidköping25 644
46.Alingsås24 482
47.Sigtuna24 068
48.Nacka24 052

    

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · VIAF · GND · LCCN · NKC · GeoNames · MusicBrainz