Ocotea : Utvalgte arter, Litteratur, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Ocotea

Ocotea
Ocotea fasciculata
Nomenklatur
Ocotea Aubl.
Klassifikasjon
Rike		planter
Gruppe		blomsterplanter
Gruppe		magnolider
Orden		laurbærordenen
Familie		laurbærfamilien
Økologi
Antall arter:		ca. 400
Habitat:		ulike skogtyper
Utbredelse:		Amerika, Afrika, Madagaskar, øyer i Det indiske hav, Makaronesia
Inndelt i
se egen seksjon

Ocotea er ei planteslekt i laurbærfamilien.

Artene er eviggrønne busker og trær. Blomstene har 9 pollenbærere og kan være enkjønnede eller tvekjønnede. Pollenbærerne har fire pollensekker som sitter i to par ovenfor hverandre. Tepalene sitter igjen som ei skål ved basis av den modne frukten.

Slekta omfatter omtrent 400 arter. De fleste er utbredt i de neotropiske delene av Amerika, men det er også omtrent 45 arter på det afrikanske kontinentet, Madagaskar, Komorene, Maskarenene og Makaronesia.

Det er ingen morfologiske trekk som er unike for slekta, og Ocotea er ikke en naturlig gruppe. Molekylærgenetiske studier viser at Ocotea er parafyletisk i forhold til de fleste andre amerikanske slekter i laurbærfamilien.

Flere av artene brukes til å produsere eteriske oljer, mens andre er viktige tømmertrær.

Fossiler av Ocotea er funnet i Europa i avsetninger fra tidsrommet sein oligocen til overgangen pliocen/pleistocen.

Utvalgte arter

Ocotea bullata – Sør-Afrika
Ocotea foetens – Kanariøyene, Madeira
Ocotea odorifera – Brasil
Ocotea puberula – Sør- og Mellom-Amerika
Ocotea quixos – Ecuador, Columbia
Ocotea usambarensis – fjellskoger i Øst-Afrika

Litteratur

Henk Van Der Werff (2013). «A revision of the genus Ocotea Aubl. (Lauraceae) in Madagascar and the Comoro Islands» (PDF). Adansonia. 35 (2): 235–279. ISSN 1280-8571. doi:10.5252/a2013n2a5.
Dimitrij Trofimov, Pedro L.R. de Moraes og Jens G. Rohwer (2019). «Towards a phylogenetic classification of the Ocotea complex (Lauraceae): classification principles and reinstatement of Mespilodaphne». Botanical Journal of the Linnean Society. 190 (1): 25–50. ISSN 1095-8339. doi:10.1093/botlinnean/boz010.
Dimitrij Trofimov og Jens G. Rohwer (2020). «Towards a phylogenetic classification of the Ocotea complex (Lauraceae): an analysis with emphasis on the Old World taxa and description of the new genus Kuloa». Botanical Journal of the Linnean Society. 192 (3): 510–535. ISSN 1095-8339. doi:10.1093/botlinnean/boz088.
Paulina Kondraskov m.fl. (2015). «Biogeography of Mediterranean hotspot biodiversity: re-evaluating the 'Tertiary relict' hypothesis of Macaronesian laurel forests». PLoS ONE. 10 (7): e0132091. ISSN 1932-6203. PMC 4501571 . PMID 26173113. doi:10.1371/journal.pone.0132091.