Olavskilder

Olavskilder eller Olavsbrønner er et begrep som nyttes for en rekke vannkilder i Norge og Sverige. De er oftest navngitt i bestemt form, Olavskilden, men man finner også formen St. Olavskilden. Kildene fikk navn etter Olav den hellige i årene etter kristendommen kom til Norge, og ligger gjerne i tilknytning til pilegrimsleden, gamle pilegrimsveier. Vannet fra kildene skal være hellig og gi velsignelse og styrke til den om drikker, eller berører det.^[1] Før dette antas det at flere av kildene hadde tilknytning til hedenskap, og ritualer mot blant annet åsatru. Til kildene knytter det seg derfor gjerne flere sagn.

St. Olavs kilder synes i hovedsak å være oppkommer. Disse oppkommene har også et fellestrekk i det at de sjelden tørrer ut når andre kilder går tomme i tørkeperioder.

Olavskilder i Norge (utvalg)

• Olavskilden i Trondheim skal ha sprunget ut på stedet der kongens legeme hadde ligget begravet en kort periode etter han ble drept. Kilden ligger sør for Nidarosdomen og Erkebispegården i skråningen mot Nidelven.
• Olavskilden i Vennesund i Sømna Kommune er Norges nordligste Olavskilde.
• Olavskilden i Fjære blir brukt som vannkilde for den eneste sake produsert i Europa
• Olavskjelda i Eivindvik ligger i Gulen kommune.
• Olavskjelda på Leirskogen ligger i Sør-Aurdal kommune (Valdres).^[2]
• St. Olafs kilde på Modum inspirerte legen Heinrich Arnold Thaulow til å åpne forløperen til Modum Bad i 1857; allerede i 1840 hadde han oppdaget at vannet i denne kilden var jernholdig, og i samtiden mente man at jernholdig vann var helsebringende.^[3] På 1850-tallet ble det reist et sekskantet bygg over kilden der kurgjestene kunne komme inn og drikke av kildevannet. I 1976 bygget Modum Bad en kirke på samme sted, Olavskirken, som fungerer som den moderne behandlingsinstitusjonens sykehuskapell og konsertlokale.^[4][5]
• Olavskilden på Hammerberget er en liten ferskvannskilde på toppen av det furukledte Hammerberget i Lørenskog, ved Lørenskog kirke^[6]. Det er sagt at den ble til ved at Tor kastet sin hammer i sinne over byggingen av kirken, men bommet og traff berget bak. Dermed åpnet kilden seg.^[7]
• Olavskilden på Torvastad på Torvastad på Karmøy er sagt å ha blitt til ved at Olav den hellige trykte jernhansken sin inn i berget, på leting etter drikkevann
• St. Olavskilden på Totenåsen har samme temperatur, sommer som vinter, og fryser ikke.^[8]
• St. Olavskilden på Dovre er sagt å være til helsebot for barn. Om de badet i kilden, eller om klærne ble vasket der, skulle ungene bli sterke. Også her skal pilegrimer ha fylt krukkene sine, i håp om at det hellige vannet skulle gi dem styrke til å komme over fjellet.^[1]
• St. Olavs kilde ved Midtskogen på Krokskogen i Hole, nevnt av biskop Jens Nilssøn i 1594
• St. Olavs kilde ved Retthella på Krokskogen i Hole, nevnt av futen Iwer Wiel i 1743
• Olavskilden i Sigdal ligger ved Vatnås kirke og har ry for sitt helsebringende vann.
• Olavskilden i Åbogen ligger i Eidskog kommune.^[9]
• Olavskilden i Årøy ligger i Sogndal kommune
• Olskjelda i Olavskleivå i Stavanger
• Olavskilden i Brøttum ligger rett nord for tettstedet Brøttum i Ringsaker, Hedmark.
• Utenfor Løvøya kapell ved Horten ligger St.Olavsbrønnen.
• St. Olavs kilde ved Sylling kirke i Lier, Buskerud.
• Olavskjelda på Kildehaugen i Veibust i Sula kommune. Olav skal ha drukket av denne då han seilte gjennom Vegsundet mot Valldal vinteren 1028/29.

Referanser