Patogen

Kolerabakterie, Vibrio cholerae, bakterier som foresaker kolera. Bildet er tatt med svepelektronmikroskop (SEM).

Patogen (av pato-, fra gresk pathos, «lidelse», og -gen,[1] via fransk -gène, fra gresk genos, «avstamning, opphav»[2]) er et biologisk eller medisinsk begrep som brukes om det som er sykdomsfremkallende,[3] det som forårsaker sykdommer, vanligvis bakterier og virus. Adjektivet patogen er synonymt med «sykdomsfremkallende». På samme måte brukes begrepet patogenese om hvordan en sykdom oppstår, utvikler seg og forløper. Et patogen kan også bli referert til som et smittestoff, eller ganske enkelt en bakterie.[4]

Det internasjonale varselsymbol for smittefarlige stoffer.

Begrepet patogen kom i bruk på 1880-tallet.[5] [6] Vanligvis brukes begrepet patogen for å beskrive en smittsom mikroorganisme eller et middel, slik som et virus, en bakterie, en protozo, prion, viroid eller sopp.[7][8] Parasittiske organismeer (snyltere), som små dyr og insekter, kan også forårsake eller overføre sykdom. Imidlertid blir disse dyrene vanligvis referert til som parasitter i stedet for patogener.[9] De vitenskapelige studier av mikroskopiske organismer, inkludert mikroskopiske patogene organismer, kalles mikrobiologi, mens parasittologi refererer til de vitenskapelige studier av parasitter og organismene som er vert for dem.

Patogener eller patogene organismer, er en betegnelse på sykdomsfremkallende mikroorganismer, særlig sykdomsutløsende bakterier til forskjell fra alle andre bakterier som ikke har med sykdom å gjøre. Bakterier og virus som ikke er sykdomsfremkallende kalles gjerne apatogen.[10]

Se også

Referanser

  1. ^ «patogen», NAOB
  2. ^ «-gen», NAOB
  3. ^ «Patogen» Arkivert 9. august 2020 hos Wayback Machine., Medicinsk Ordbok
  4. ^ Thomas, L. (September 1972): «Germs», The New England Journal of Medicine. 287 (11): 553–5. doi:10.1056/NEJM197209142871109. PMID 5050429.
  5. ^ «Pathogen», Dictionary.com Unabridged (Online).
  6. ^ Casadevall A; Pirofski, L.A. (Desember 2014): «Microbiology: Ditch the term pathogen». Comment. Nature (tidsskrift). 516 (7530): 165–6. Bibcode:2014Natur.516..165C. doi:10.1038/516165a. PMID 25503219.
  7. ^ Alberts, B.; Johnson, A.; Lewis, J.; Raff, M.; Roberts, K.; Walter, P. (2002): «Introduction to Pathogens», Molecular Biology of the Cell, 4. utg., Garland Science.
  8. ^ «Bacteria», Basic Biology. 18. mars 2016.
  9. ^ Gazzinelli-Guimaraes, P.H.; Nutman, T.B. (2018): «Helminth parasites and immune regulation», F1000Research. 7: 1685. doi:10.12688/f1000research.15596.1. PMC 6206608. PMID 30416709.
  10. ^ «Mikrobiologi», Learnify.se
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store medisinske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Universalis · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NKC · BBC Things
  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.