Patriarken av Vestindia

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Patriarken av Vestindia (latin Patriarchatus Indiarum Occidentalium) er én av seks patriarktitler i den romersk-katolske kirke og den eneste av disse som er rent titulær, dvs. ikke knyttet til noe faktisk bispesete. Tittelen har ikke blitt delt ut siden dens siste innehaver, Leopoldo Eijo y Garay, døde i 1963.

Tittelen patriark av Vestindia har utelukkende blitt gitt til spanske biskoper. Tittelens forhistorie er at kong Ferdinand V av Castilla og Leon ba pave Leo X om opprettelsen av et patriarkat for de amerikanske territoriene som hadde blitt erobret av spanjolene. Den hellige stol avslo ønsket, men pave Klemens VII ble i 1524 med på å opprette en ren ærestittel som henviste til De vestindiske øyer, men som ikke skulle ha sitt sete der.

Noen av tittelens innehavere har ført den i tillegg til, andre istedenfor en regulær (erke)bispetittel. Fra 1708 til 1932 ble tittelen stort sett gitt til generalvikarene i den spanske armé. Ett av unntakene var perioden 1885 til 1920, da tittelen ble båret av erkebiskopene av Toledo, som også er primaser av Spania. Den siste tittelinnehaveren, Leopoldo Eijo y Garay (1946–1963), var derimot biskop av Madrid. Siden hans død har tittelen ikke vært i bruk, selv om Den hellige stol ikke formelt har avskaffet den.

Se også

• Liste over patriarker av Vestindia