Pierre-Emerick Aubameyang

Pierre-Emerick Aubameyang
FødtPierre-Emerick Emiliano François Aubameyang
18. juni 1989[1][2]Rediger på Wikidata (34 år)
Laval
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
FarPierre Aubameyang
SøskenWilly Aubameyang
Catilina Aubameyang
NasjonalitetFrankrike
Gabon
Spania
UtmerkelserÅrets afrikanske fotballspiller (2015)[3]
Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (2016)[4]
Høyde187 centimeter
PosisjonCentre-forward
Klubbinformasjon
Spiller forMarseille
Draktnr.10
Ungdomsklubb
År Klubber
1995–1997 L'Huisserie
1997–1998 Nice
1998–1999 L'Huisserie
1999–2001 Stade Laval
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2008–2011​ Milan 2 (0)
2008–2009​ → Dijon (lån) 34 (8)
2009–2010​ → Lille (lån) 14 (2)
2010–2011​ → Monaco (lån) 19 (2)
2011​ → Saint-Étienne (lån) 14 (2)
2011–2013​ Saint-Étienne 87 (37)
2013–2018​ Dortmund 144 (98)
2018–2022​ Arsenal 130 (68)
2022​ Barcelona 18 (11)
2022–2023​ Chelsea 15 (1)
2023–​ Marseille 28 (12)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2009 Frankrike U21 1 (0)
2012 Gabon U23 3 (1)
2009–2022 Gabon 72 (30)

Pierre-Emerick Aubameyang på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 5. april 2024.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 28. januar 2022.

Pierre-Emerick Emiliano François Aubameyang (født 1989) er en franskfødt gabonsk fotballspiller som spiller for Marseille.[5]

Han spiller angrep og var en del av det gabonske landslaget fra 2009 til 2022.

Karriere

Fransk klubbfotball

Pierre-Emerick begynte sin seniorklubbkarriere med å spille for den italienske klubben AC Milan, men spilte aldri for klubben. Han ble lånt ut til de franske klubbene Dijon, Lille, Monaco og Saint-Étienne.

Han ble solgt til Saint-Étienne i 2011. Der vant han en Coupe de la Ligue-tittel.

Borussia Dortmund

I 2013 ble han solgt til tyske Borussia Dortmund. I Tyskland endte Aubameyang som ligaens toppscorer i sesongen 2016–17 og vant en DFB-Pokal. Han ble også som klubbens sjette høyeste målscorer gjennom tidene.

Arsenal

I 2018 ble Aubameyang signert av Arsenal til en pris verdt £56 millioner, noe som gjorde ham til den dyreste gabonesiske spilleren gjennom tidene. Med Arsenal vant han en FA-cup og endte som ligaens toppscorer i sesongen 2018–19. Den 1. februar 2022 ble han fristilt fra sin kontrakt med Arsenal.[6]

Barcelona

Den 2. februar 2022 signerte Aubameyang en kontrakt med Barcelona frem til 30. juni 2025, med opsjon på å avslutte kontrakten 30. juni 2023.[7] Avtalen inkluderer også en utkjøpsklausul på €100 millioner.

Chelsea

I september 2022 signerte han kontrakt med den engelske klubben Chelsea.[8]

Gabons landslag

Aubameyang er Gabons toppscorer gjennom tidene. Han debuterte som senior for Gabon i 2009, 19 år gammel, og deltok i fire Africa Cup of Nations-turneringer, samt i sommer-OL 2012. I 2016 ble Aubameyang kåret til «årets afrikanske fotballspiller», og ble dermed den første gabonesiske og den andre europeisk-fødte spilleren som vant den prisen.

Den 19. mai 2022 kunngjorde Aubameyang at han ikke ville spille flere kamper for Gabons landslag. Han hadde da spilt 73 landskamper og scoret 30 mål for Gabon.[9]

Familie

Pierre-Emerick Aubameyang er sønn av den tidligere gabonesiske landslagsspilleren Pierre Aubameyang.

Referanser

  1. ^ As, AS.com athlete ID aubameyang/20150[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 58864, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ foxsports.com, www.foxsports.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ ghanasoccernet.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Pierre-Emerick Aubameyang est Olympien !
  6. ^ «Aubameyang leaves club by mutual consent». Aubameyang leaves club by mutual consent (engelsk). 1. februar 2022. Besøkt 27. desember 2022. 
  7. ^ «FC Barcelona sign Pierre-Emerick Aubameyang». www.fcbarcelona.com (engelsk). 1. februar 2022. Besøkt 27. desember 2022. 
  8. ^ «Chelsea transfer news: Aubameyang signs for Chelsea». www.chelseafc.com (engelsk). 2. september 2022. Besøkt 27. desember 2022. 
  9. ^ Husband, Ben (18. mai 2022). «Pierre-Emerick Aubameyang releases statement announcing international retirement». mirror (engelsk). Besøkt 27. desember 2022. «Pierre-Emerick Aubameyang has called time on his international career after confirming he will no longer represent Gabon.» 

Eksterne lenker

  • (de) Pierre-Emerick Aubameyang – Munzinger Sportsarchiv Rediger på Wikidata
  • (en) Pierre-Emerick Aubameyang – Olympedia Rediger på Wikidata
  • (en) Pierre-Emerick Aubameyang – FIFA Rediger på Wikidata
  • (en) Pierre-Emerick Aubameyang – UEFA Rediger på Wikidata
  • (fr) Pierre-Emerick Aubameyang – LÉquipe Rediger på Wikidata
  • (en) Pierre-Emerick Aubameyang – Transfermarkt Rediger på Wikidata
  • (en) Pierre-Emerick Aubameyang – national-football-teams.com Rediger på Wikidata
  • (en) Pierre-Emerick Aubameyang – WorldFootball.net Rediger på Wikidata
  • (en) Pierre-Emerick Aubameyang – Soccerbase.com Rediger på Wikidata
  • (en) Pierre-Emerick Aubameyang – FootballDatabase.eu Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
Olympique de Marseille – 2023/2024

Hovedtrener: Gasset

  • v
  • d
  • r
1970: Keïta | 1971: Sunday | 1972: Souleymane | 1973: Bwanga | 1974: Moukila | 1975: Faras | 1976: Milla | 1977: Dhiab | 1978: Razak | 1979: Nkono | 1980: Manga-Onguene | 1981: Belloumi | 1982: Nkono | 1983: El Khatib | 1984: Abega | 1985: Timoumi | 1986: Zaki | 1987: Madjer | 1988: Bwalya | 1989: Weah | 1990: Milla | 1991: Abédi Pelé | 1992: Abédi Pelé | 1993: Abédi Pelé & Yekini | 1994: Weah & Amuneke | 1995: Weah | 1996: Kanu | 1997: Ikpeba | 1998: Hadji | 1999: Kanu | 2000: Mboma | 2001: Diouf | 2002: Diouf | 2003: Eto'o | 2004: Eto'o | 2005: Eto'o | 2006: Drogba | 2007: Kanouté | 2008: Adebayor | 2009: Drogba | 2010: Eto'o | 2011: Touré | 2012: Touré | 2013: Touré | 2014: Touré | 2015: Aubameyang | 2016: Mahrez | 2017: Salah | 2018: Salah | 2019: Mané
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · VIAF · Munzinger (sport)