Psykofysiologi

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Psykofysiologi er en vitenskap som binder sammen psykologi og fysiologi. En moderne definisjon av vitenskapen er "studium av atferd-hjerne-forhold innenfor rammeverket av perifere og sentralfysiologiske responser". En typisk psykofysiologisk studie innebærer at forsøksobjektet utfører en kognitiv oppgave (for eksempel konsentrasjonsretting, hukommelsesoppgaver etc.) mens et fysiologisk mål blir tatt opp (f. eks EEG eller EDA).

Psykofysiologiske forsøk blir gjort innenfor en rekke fysiologiske responssystemer. Eksempler er:

• Sentrale systemer:
  • elektroencephalografisk system (EEG)
  • magnetocorticale system
  • metabolisme (hjernens blodflyt).
• Autonome systemer:
  • elektrodermalt aktivitetsystem (EDA)
  • temperatursystem
  • kardiovaskulært system
  • gastronomisk system
• Sensoriske systemer:
  • Skjelett-muskel-system
  • respirasjonssystem

Det settes i denne sammenheng et skille mellom fasiske og toniske fysiologiske forandringer. De fasiske forandringene er stimulusavhengige, disse øker og minker relativt raskt i relasjon til stimuli. Toniske forandringer er mindre relaterte til observerbare hendelser. De reflekterer heller organismens indre aktivitetstilstander. Toniske forandringer er tregere og mer stabile.

Det finnes en rekke psykofysiologiske anvendelsesområder. Noen eksempler er:

• Identifisering av hodeskader
• Identifisering av dysleksi og psykopatologi (schizofreni, angst, fobier, depresjon)
• Polygrafi ("løgndeteksjon")
• Medisinsk psykologi (hjerteinfarkt, hodepine, hypertensjon, søvnproblemer)
• Eksperimentell psykologi (emosjoner, aktivering, oppmerksomhet, klassisk betinging)