Sankt Eustachius : Legenden, Helgengjøring og kultens spredning, Beskyttelse og kulturelle referanser, Galleri Wikipedia, den frie encyklopedi

Sankt Eustachius

Sankt Eustachius

Født		1. århundre Roma
Død		118 Roma
Beskjeftigelse		Offiser
Embete		Apostel
Sankt Eustachius på Commons

Sankt Eustachius, også kjent som Eustace, var en legendarisk kristen martyr som etter sigende levde på 100-tallet e.Kr. En martyr med dette navnet er helgenerklært i den romersk-katolske kirke^[1], men som samtidig bedømmer legenden som omgir ham som «fullstendig legendarisk»^[2], og av den grunn fjernet fra den romersk-katolske kalender over helgener som skal feires liturgisk verden over i den tidligere høytiden «Sankt Eustachius og ledsagere».

Legenden

Før Eustachius ble omvendt til kristendommen var han en romersk general ved navn Placidus som tjenestegjorde under keiser Trajan. Mens han jaktet på en hjort i Tivoli i nærheten av Roma fikk Placidus en visjon om Jesus mellom hjortens gevir. Han ble øyeblikkelig konvertert, fikk både seg selv som sin familie døpt, og endret sitt navn til Eustachius (som skal betyr «god skjebne» eller «fruktbar»). En rekke ulykker fulgte for å sette hans nye tro på prøve: hans rikdom ble stjålet, hans tjenere døde av pest, da familien tok en sjøreise kidnappet skipets kaptein hans hustru, og da Eustachius krysset en elv med sine to sønner ble barna tatt av ulv og en løve. Som Job sørget Eustachius over sin skjebne, men hans tro ble ikke endret. Han fikk deretter tilbake sin rikdom, og gjenforent med sin familie. Da han demonstrerte sine nye tro ved å nekte å ofre til hedenske guder skal keiser Hadrian ha dømt Eustachius, hans hustru, og hans sønner til bli brent til døde inni en bronsestatue av en okse i år 118.

Helgengjøring og kultens spredning

Legenden om Eustachius ble popularisert av Jacobus de Voragines Legenda Aurea (Den gylne legende, ca. 1260). Eustachius ble kjent som en skytshelgen for jegere, og også for alle som møtte motgang, og ble tradisjonelt inkludert blant De fjorten nødhjelpere.

Som med mange av de tidligste helgene er det få bevis på Eustachius’ faktiske eksistens. Elementer av hans legende har blitt tilskrevet andre helgener, mest kjent er den franske helgen sankt Hubertus.

Hans minnedag i den romersk-katolske kirke var 20. september, men denne datoen har ikke offisielt blitt observert siden pave Paul VI fjernet mange av dårlig dokumenterte helgenene fra kalenderen i 1969.

Beskyttelse og kulturelle referanser

Eustachius er en av Madrids skytshelgener. Scener fra legenden, spesielt av Eustachius som kneler foran hjorten ble et populært motiv i middelalderens religiøse kunst. Tidligere kunstneriske beskrivelser av legenden inkluderer et veggmaleri i Canterburykatedralen og glassmaleriene i Chartreskatedralen. Det er også en kirke for sankt Eustachius i Paris, og øya Sint Eustatius er oppkalt etter ham.

Galleri

Sankt Georg og sankt Eustachius. Harbaville Triptych (10. århundre).
Sankt Eustachius, fra engelsk manuskript fra 1200-tallet.
På en vinge av Paumgartner Altarpiece, Albrecht Dürer malte Lukas Paumgartner med banneret til hans beskytter sankt Eustachius, i den samtidige rustningen til en landsknekt.
Sankt Eustachius, en gravering av Albrecht Dürer, ca. 1501. Som i Pisanello overfor kneler han foran en hjort med et kors mellom hornene, omgitt av hunder, blant annet greyhound.