Skotsk åpning

abcdefgh
8
a8 svart tårn
c8 svart løper
d8 svart dronning
e8 svart konge
f8 svart løper
g8 svart springer
h8 svart tårn
a7 svart bonde
b7 svart bonde
c7 svart bonde
d7 svart bonde
f7 svart bonde
g7 svart bonde
h7 svart bonde
c6 svart springer
e5 svart bonde
d4 hvit bonde
e4 hvit bonde
f3 hvit springer
a2 hvit bonde
b2 hvit bonde
c2 hvit bonde
f2 hvit bonde
g2 hvit bonde
h2 hvit bonde
a1 hvit tårn
b1 hvit springer
c1 hvit løper
d1 hvit dronning
e1 hvit konge
f1 hvit løper
h1 hvit tårn
8
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Utgangstillingen

Skotsk er en sjakkåpning som defineres av trekkene 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.d4. Åpningen fikk sitt navn etter et postsjakkparti mellom sjakklubbene i Edinburgh og London. Åpningen var populær på 1800-tallet, men ved 1900 hadde populariteten dalt. Da Garri Kasparov brukte skotsk to ganger i VM-matchen mot Anatolij Karpov i 1990 ble åpningen litt mer populær igjen, selv om spansk og italiensk spilles oftere.

Varianter

Svart er nesten tvunget til å spille 3...exd4, det er ingen gode måter å forsvare bonden på e5. Etter f.eks. 3...d6 kommer 4.dxe5 dxe5 5.Dxd8+ Kxd8 6.Lc4, dermed har hvit bedre utvikling og den svarte kongen står feilplassert på d8. Heller ikke 3...Sxd4 er noe godt, etter 4.Sxd4 exd4 5.Dxd4 er hvits dronning utviklet tidlig, men kan ikke jages vekk på noen god måte, 5...c5 bare svekker d5 feltet og sperrer for løperen på f8.

Etter hovedvarianten 3...exd4 kan hvit spille skotsk gambit med 4.Lc4 eller Görings gambit med 4.c3. I begge tilfellene ofrer hvit en bonde for hurtig utvikling, men ingen av variantene er spesielt populære.

Vanligvis tar hvit igjen med 4.Sxd4 og har nå et lite overtak i sentrum som svart vil forsøke å slå tilbake mot. Det er tre hovedvarianter.

  • 4...Dh4 ble spilt av Wilhelm Steinitz. Trekket vinner en bonde nesten forsert, men svart blir hengende etter i utvikling i en åpen stilling. For eksempel, etter 5.Sc3 Lb4 6.Le2 Dxe4 7.Sb5 Lxc3+ 8.bxc3 Kd8 9.0-0 er den svarte kongen dårlig plassert i sentrum. 4...Dh4 er derfor den sjeldneste av de tre hovedlinjene.
  • 4...Lc5 er en roligere variant. Hvit må ta hensyn til at springeren er truet, og spiller som regel 5.Sxc6, 5.Sb3 eller 5.Le3. Etter 5.Sxc6 Df6 (truer matt på f2) 6.Dd2 dxc6 har svart en dobbeltbonde men ganske fritt spill. Etter 5.Sb3 er 5...Lb6 6.a4 a6 7.Sc3 den vanligste fortsettelsen. Etter 5.Le3 er den vanligste fortsettelsen 5...Df6 6.c3 Sge7 da hvit har måttet spille 6.c3 som tar et felt fra springeren, mens svart må nøye seg med e7 feltet for sin springer.
  • 4...Sf6 er også mye spilt. Hvit kan spille det sindige 5.Sc3 da partiet gjerne fortsetter med 5...Lb4 6.Sc6 bxc6 7.Ld3 d5 8.exd5 cxd5 9.0-0 0-0 10.Lg5 c6. Også mulig er den mer forserte varianten 5.Sxc6 bxc6 6.e5 De7 7.De2 Sd5 8.c4 som kan føre til ganske vilt spill.
Autoritetsdata