Spitting Image

Generell informasjonSjangerSatireProd.landStorbritanniaSesonger18Episoder131SpråkEngelskBak kameraSkaper(e)Peter Fluck, Roger Law, Martin Lambie-NairnProd.selskapITV CentralSendingPeriode26. feb. 1984–18. feb. 1996TV-kanalITVEksterne lenkerIMDb

Spitting Image var en britisk satirisk TV-serie, skapt av Peter Fluck, Roger Law og Martin Lambie-Nairn. Serien besto av 18 sesonger som ble sendt på ITV fra 1984 til 1996 og var en av TV-kanalens største suksesser noensinne.^[1]

Serien

Spitting Image var en TV-serie der kjente personer fra 1980- og 1990-årene ble fremstilt som grotesk karikerte lateksfigurer og ble harsellert med ukentlig. Blant dem som ble karikert var Margaret Thatcher, John Major og andre politikere, som USAs president Ronald Reagan. Den britiske kongefamilien fikk også gjennomgå. Serien var den første til å karikere dronningmoren.^[2]

Martin Lambie-Nairn var den som hadde ideen til et satirisk TV-show med karikaturdukker laget av Peter Fluck og Roger Law. Fluck og Law, som begge hadde studert ved Cambridge School of Art, hadde ingen tidligere TV-erfaring, men hadde i flere år laget karikaturer i modelleire, for å illustrere artikler i The Sunday Times Magazine. Ideen til en slik TV-serie ble avvist av flere TV-selskap, som mente den bare ville være egnet for barn, men til slutt ble den akseptert for utvikling av Central Independent Television, og første sending gikk på ITV i 1984.^[1]

Serien var en satire over politikk, underholdning, sport og britisk kultur i 1980- og tidlig i 1990-årene. Den var en av de mest sette i Storbritannia, på det meste ble den sett av 15 millioner mennesker.^[3] I 1995, etter at seertallene hadde gått nedover, ble serien stanset. Siste episode ble sendt i februar 1996. ITV hadde planer om en ny serie i 2006, men denne ble det ikke noe av, på grunn av uenighet om rettigheter og bruk av enkelte av figurene.^[4]

Priser

Serien ble nominert til, og vant, en rekke priser og utmerkelser, inkludert ti BAFTA TV Awards, én for redigering i 1989 og to Emmy-priser i 1985 og 1986 i Popular Arts Category.^[5]

Stemmeskuespillere

Chris Barrie (1984–1991)
Roger Blake (1990–1996)
Brian Bowles (1993)
Rory Bremner (1987)
Phil Cool (1984–1985)
Phil Cornwell (1986)
Steve Coogan (1988–1993)
Jon Culshaw (1994–1996)
Hugh Dennis (1989–1992)
Ade Edmondson (1984)
Harry Enfield (1985–1989, 1996)
Chris Emmett (1984, 1990)
Lewis MacLeod (1990-1996)
Colin Purves
Michael Fenton Stevens
Fogwell Flax (1984)
Jon Glover (1984–1989, 1994)
Louise Gold (1984–1985)
Alistair McGowan (1991–1996)
Jessica Martin (1985–1988)
Steve Nallon (1984–1996)
Philip Pope (1984–1991)
Jan Ravens (1984–1992)
Enn Reitel (1985–1990, 1994, 1996)
Kate Robbins (1986–1996)
Peter Serafinowicz (1996)
John Sessions (1986)
Steve Steen (1993)
Debra Stephenson (1989)
John Thomson (1990, 1992–1994)

Manusforfattere

Geoff Atkinson (1984–1993)
David Austin
Debbie Barham
Barry Atkins
Alistair Beaton
Colin Bostock-Smith
Jo Brand
Mark Burton (1985–1993)
Kevin Cecil (1993–1996)
Paul John Clark
Richard Curtis (1984–1985)
Terence Dackombe (1984–1989)
Paul B. Davies
Jack Docherty
Chris Edge
Ben Elton (1984–1985)
Stevie Fowler
Patrick Gallagher
Dan Gaster
Rob Grant (1984–1986)
Sean Hardie
Ray Harris (1985–1993)
Ian Hislop (1984–1989)
Moray Hunter
Will Ing
Donnie Kerr
David Kind
Wayne Kline
Stewart Lee
Paul Lewis
Victor Lewis-Smith
Doug Naylor (1984–1986)
Henry Naylor (1984–1986)
Nick Newman (1984–1989)
John O'Farrell (1984–1993)
Andy Parsons (1993–1996)
Paul Powell
Georgia Pritchett (1986–1992)
Steve Punt (1989–1993)
Neil Raphael (1984–1987)
Keith Rees
Andy Riley (1993–1996)
Laurie Rowley
Tony Sarchet
Stuart Silver
Paul Simpkin
Pete Sinclair
Paul Smith (1984-1985)
Andrea Solomons
Guy Jenkin
Johnny Mack

Produsenter

Jon Blair, John Lloyd, Tony Hendra (1984)
John Lloyd (1984–1986)
Geoffrey Perkins (1986–1988)
David Tyler
Bill Dare (1990–1993)
Giles Pilbrow (1994–1996)

Versjoner i andre land

Det ble produsert serier med Spitting Image som forbilde i flere land, et eksempel er serien Les Guignols, som ble lansert av den franske private TV-kanalen Canal+ i 1988. Serien het opprinnelig Les Arènes de l'info, deretter Les Guignols de l'info, og i 2015 fikk den tittelen Les Guignols. Denne serien ble avsluttet i juni 2018.^[6]

TV 2 forsøkte i 1995 å lage en norsk versjon av Spitting Image med Sett på maken. Det ble bare vist én episode med karikaturer av blant andre statsminister Gro Harlem Brundtland, kringkastingssjef Einar Førde og landslagstrener Egil «Drillo» Olsen.^[7]

Referanser

^ ^a ^b Roya Nikkhah (18. november 2012). «TV bosses rejected Spitting Image as 'kid’s stuff' before hit show aired». The Telegraph (engelsk). Besøkt 6. november 2018.
^ «Spitting Image creator John Lloyd: 'Television lacks satire'» (Audio). BBC (engelsk). 24. februar 2014. Besøkt 10. juli 2019.
^ "Spitting Image" Arkivert 2017-01-18 hos Wayback Machine. The Guardian. Retrieved 2 February 2015
^ Dave West (17. november 2006). «Ant and Dec stunt ends 'Spitting Image' return». Digital Spy (engelsk). Arkivert fra originalen 12. september 2007. Besøkt 10. juli 2019.
^ «British TV scoops Emmys». The Times (engelsk). 26. november 1986. s. 11.
^ Peter White; Nancy Tartaglione (1. juni 2018). «Canal+ Axes Long-Running French Puppet Comedy ‘ Les Guignols’». Deadline (engelsk). Besøkt 6. november 2018.
^ Gøran Skaalmo; Bjørn Eckblad (2012). Se hva som skjedde: historien om TV 2. Font. s. 139. ISBN 9788281691667.