Svartbrun rørsopp

Svartbrun rørsopp
Nomenklatur
Imleria badius
(Édouard-Jean Gilbert, 1931)
Alfredo Vizzini, 2014
Synonymi
Boletus castaneus
Boletus castaneus var. badius
Boletus badius
Rostkovites badia
Viscipellis badia
Ixocomus badius
Suillus badius
Xerocomus badia
Populærnavn
Svartbrun rørsopp
Hører til
Fløyelsrørsopper,
stilksporesopper, Hymienesopper, sopper,
Opisthokonta,
eukaryoter, liv
Økologi
Habitat: Lav og barskog, gjerne under furu
Utbredelse: Europa

Svartbrun rørsopp (Imleria badius) er en sopp i fløyelsrørsoppfamilien (imleria). Den ble først klassifisert som en steinsopp (bolete), men i 1931 ble den plassert i fløyelsrørsoppfamilien (xerocomus) av Édouard-Jean Gilbert. I 2014 ble den klassifisert som en egen familie, imleria, av Alfredo Vizzini.[1] Siden det er en rørsopp har svartbrun rørsopp et mykt, svampaktig lag under hatten.

Kjennetegn

Svartbrun rørsopp er en middels stor rørsopp med en 5 til 12 cm stor hatt med filtet hud. Hatten er, som navnet indikerer, brun til svartbrun. Den blir gjerne klebrig i fuktig vær. Hatten er ofte halvkuleformet tidlig, men blir etter hvert hvelvet. Rørmunningen, altså den synlige delen på undersiden av hatten, er som oftest gul eller grønngul, men blir blågrønn under trykk. Rørene inne i hatten er også gule til grønngule.

Stilken er 5-10 cm høy og 1-2 cm tykk. Den er ofte jevn, men kan være tynnere nederst mot roten. Den er typsik rød eller rødbrun av farge. Kjøttet er mykt, hvitt eller blekgult. Kjøttet blir blått om man skjærer det opp.[2]

Dersom svartbrun rørsopp har noen typiske forvekslingssopper, er det fløyelsrørsopp (xerocomus ferrugineus) i ung alder, da begge har lodden hatt. Imidlertid er fargen blekere på svartbrun rørsopp. Ettersom begge er spiselige uten krav til behandling, er det av liten gastronomisk betydning hvilken sopp det er snakk om. Den kan også minne om orerørsopp (gyrodon lividius), men denne er gulere og blekere enn svartbrun rørsopp. Orerørsopp er omtalt som spiselig av enkelte, men uspiselig av andre.[3]

Utbredelse

Svartbrun rørsopp finnes vanligvis under furu, men kan finnes i både løv- og barskog. Den finnes i Europa, Nord-Amerika og Asia.[4] I Norge er den funnet særlig på kysten. Flest eksempler er observert rundt Oslofjorden, på kysten i Aust-Agder, ved Stavanger, i Hordaland og i Møre og Romsdal, samt flere i Trondheim. Den er sjelden nord for Trondheim, men den er observert i nærheten av Harstad.[5]


Mykologiske karakteristika
Rørsopp
Hvelvet hatt
Tilvokste rør
Naken stilk
Glatt, ofte rødgul
Mycorrhiza
Spiselig

Referanser

  1. ^ Svartbrun rørsopp Imleria badius (Fr. : Fr.) Vizzini Artsdatabanken
  2. ^ Side 31, Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal: Norsk lommesoppbok, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 (3. opplag)
  3. ^ Side 75-76, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
  4. ^ Imleria badius (Fr. : Fr.) E.-J... - Global Biodiversity Information Facility
  5. ^ Funndata i artskart Arkivert 21. februar 2022 hos Wayback Machine. - Artsdatabanken

Eksterne lenker

  • (en) Svartbrun rørsopp i Global Biodiversity Information Facility Rediger på Wikidata
  • (no) Svartbrun rørsopp hos Artsdatabanken Rediger på Wikidata
  • (sv) Svartbrun rørsopp hos Dyntaxa Rediger på Wikidata
  • (en) Svartbrun rørsopp hos Index Fungorum Rediger på Wikidata
  • (en) Svartbrun rørsopp hos MycoBank Rediger på Wikidata
  • (en) Kategori:Imleria badia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Imleria badia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rediger på Wikidata
  • Imleria badia – detaljert informasjon på Wikispecies Rediger på Wikidata
  • Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler svartbrun rørsopp som Imleria badia med status «spiselig».
  • v
  • d
  • r
Sopphensyn
Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser om sopp. Flere spiselige sopper har giftige forvekslingsarter, og disse kan være svært vanskelige å skille uten ekspertise. Noen vanlige sopper er dødelig giftige, også i små mengder. Er du ikke helt sikker på hvilken sopp du har plukket, bør du rådspørre soppsakskyndige.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi