Trabant
| Trabant | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Øst-Tyskland | ||
Trabant (på folkemunne ofte kalt Pappe, Trabi eller Trabbi) er et bilmerke som ble produsert av den østtyske bilfabrikken VEB Sachsenring Automobilwerke Zwickau. Det var det vanligste kjøretøyet i DDR (Øst-Tyskland), og ble eksportert til andre østblokkland. Trabant ble også importert til Norge i perioden 1959–67.
Historie
Navnet Trabant, som betyr «drabant» eller «satellitt» på tysk, ble valgt i en intern konkurranse i 1957, samme år som satellitten Sputnik 1 ble skutt opp.
Det var to hovedvarianter av Trabant. Mest kjent er Trabant 601, som er en del av Trabant P 60-serien og ble produsert i perioden 1963–1991. Den eldre varianten er Trabant 500 (også kjent som Trabant P 50), produsert fra 1957 til 1963.
Felles for begge modellene er den tosylindrede totaktsmotoren og karosseriet laget av «duroplast», et plastprodukt forsterket med bomull resirkulert fra sovjetisk industri. En bensinmåler fantes ikke, man måtte åpne panseret og dyppe en målepinn ned i bensintanken.[1]
Mens den første Trabanten (P 50) hadde en motor på 18 hestekrefter og toppfart 90 km/t, hadde Trabant 601 en motor på 23 hestekrefter. I 1969 ble effekten økt til 26 hestekrefter, men en toppfart på 112 km/t. Denne motoren ble brukt i Trabant fram til 1990. Motoren var regna for å være umoderne allerede da den kom. Totaktsmotoren var i tillegg svært forurensende, noe som blant annet førte til at bilen ble forbudt solgt i Vest-Tyskland i 1980-årene. I 1989 kom det i stand en handelsavtale mellom DDR og Vest-Tyskland, slik at en lisensert Volkswagen Polo-motor erstattet totaktsmotoren.[2]
I 1990 kom en ny modell, Trabant 1.1, utstyrt med en firesylindret firetaktsmotor fra Volkswagen Polo. Siden andre biler ble tilgjengelige i Øst-Tyskland etter Berlinmurens fall, var modellen ingen salgssuksess, og Trabbi-produksjonen ble nedlagt i 1991, hvoretter samlebåndene i Zwickau ble solgt til Volkswagen.[3]
Totalt ble det laget 3 096 099 Trabant-biler.[4] Gjennomsnittlig leveringstid var mellom tolv og 15 år. Det var derfor ikke uvanlig at DDR-borgere bestilte en Trabbi på attenårsdagen, så de kunne få bilen levert mens de ennå var tidlig i 30-årene. En brukt Trabant gikk for mer enn dobbelt pris av en ny.[5]
Modellene
- Trabant P50 – senere kalt Trabant 500
- Trabant 600
- Trabant 601 (Nytt glassfiberkarosseri)
- Trabant 601 S & Trabant 601 De Luxe
- Trabant 601 Hycomat (Laget for sjåfører med skadet eller manglende venstreben. Bilen hadde et automatisk kløtsj-system.)
- Trabant 1.1
Galleri
-
En blå Trabant -
Trabants totaktsmotor -
Trabant 1.1-modell med VW Polo firetaktsmotor -
En Trabant med heldekkende reklame i Praha -
En Trabant i bruk i det tyske frivillige brannvesen -
Trabant i polititjeneste -
Trabant 601 Kübelwagen i NVA
Referanser
- ^ Paal Kvamme: «Han holder liv i den østtyske bildrømmen» 23. september 2019
- ^ https://dyler.com/posts/102/breaking-the-myth-not-everything-that-is-german-is-good-trabant-s-story
- ^ https://www.motor1.com/news/62901/soviet-cars-were-weird-trabant-601/
- ^ «Trabant». Store norske leksikon (norsk). 29. november 2016. Besøkt 14. september 2017.
- ^ https://www.telegraph.co.uk/cars/classic/trabant-and-wartburg-cars-that-came-in-from-the-cold/
