Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services

Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services
Forfatter(e)		Sandra M. Díaz, Josef Settele
Språk		Engelsk
Utgitt		Mai 2019
Forlag		FNs naturpanel

Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services (Global rapport om verdens naturtilstand) er en rapport utgitt av FNs Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (en del av UNEP, FNs miljøprogram). Rapporten ble utgitt 6. mai 2019 og omhandler den globale tilstanden for biologisk mangfold. I den hevdes det at menneskelig innvirkning på naturmiljøet siden 1970 har ført til at jordens biologiske mangfold har lidd en katastrofal tilbakegang. Tilbakegangen er uten sidestykke i menneskehetens historie. Et gjennomsnitt på rundt 25 % av alle undersøkte dyr- og plantegrupper er truet, hvilket betyr at 1 million arter står i fare for utryddelse. For flere vil dette skje innen noen tiår om ikke tiltak blir gjort for å redusere påvirkningen.

Det som forårsaker disse endringene for økosystemer på landjorden og i ferskvann er først og fremst arealbruksendringer (landjord som utbygges). Andre årsaker er direkte utnyttelse og rovdrift på dyr, planter og andre organismer. Landbruksarealer er sterkt utvidet, og nå (2019) benyttes mer enn en tredjedel av landjorden til dette formålet. I tillegg kommer en stor økning av det landareal som benyttes til voksende byer og utbygging av infrastruktur. Denne arealbruksendringen har gått på bekostning av blant annet skog, våtmark og gressland. Klimaendringene er et dirkete pådriv som stadig forverrer betydningen av de andre driverne. Hyppigheten og intensiteten av ekstremvær, skogbranner, oversvømmelser og tørke har økt siden 1970. For de marine økosystemene er det utnyttelse i form av fiske som har størst betydning, deretter arealbruksendringer relatert til land og sjø.

Rapporten anbefaler at verden ikke bare gjennomfører naturbevaring i tradisjonell forstand, men at hele den økonomiske verdensorden tar en annen form, samt at folks personlige verdier endres. I oppsummeringen for politiske beslutningstagere sies det: «En vesentlig handling for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»

Bakgrunn

Mandatet fra FN

I 2010 ble det gitt en resolusjon fra den 65. sesjon av FNs generalforsamling til FNs miljøprogram om å innkalle til et plenumsmøte for å opprette en komite for biologisk mangfold (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services – IPBES),^[1][2] eller Naturpanelet på norsk.^[3] I 2013 ble det innledet et konseptbasert rammeverk for det kommende IPBES-plenumet.^[2] Naturpanelet har som oppgave å sammenfatte og vurdere kunnskapen og forskningen som finnes om verdens økosystemer og biologisk mangfold. Med biologisk mangfold menes variasjonen av gener, arter og økosystemer.^[3]

Naturpanelet ledes av den britiske miljøforskeren Robert Watson.^[4] Det holder plenumsmøter, det har et et byrå, et tverrfaglig ekspertpanel og et sekretariat med flere tilknyttede tekniske støtteenheter. Det er også etablert arbeidsgrupper med ansvar for bestemte deler av arbeidsprogrammet. Sekretariatet er lokalisert i Bonn i Tyskland.^[3]

Fra 29. april til 4. mai 2019 møtte representanter for de 132 IPBES-medlemmene i Paris for å motta den ferdige rapporten fra Naturpanelet. På dette møtet skulle en også vedtatt et sammendrag for politiske beslutningstagere. Den 6. mai 2019 ble et sammendrag for beslutningstagere på rundt 40 sider utgitt.^[5][6]

Mål og omfang

Rapporten gir en vurdering av endringene av biologisk mangfold på globalt nivå de siste 50 årene. Den trekker et omfattende bilde av den økonomiske utviklingen og dens effekter på naturen i perioden. Rapporten er en samarbeidsprosjekt mellom 145 forfattere fra 50 land,^[7] produsert over en treårsperiode med bidrag fra rundt 310 forfattere.^[8] Rapporten består totalt av rundt 1700 sider^[7] som er en evaluering av over 15 000 vitenskapelige publikasjoner, samt rapporter fra urfolk over hele verden.^[9] Rapportenes forfattere er overveiende forskere med naturvitenskapelig bakgrunn, en tredjedel er samfunnsforskere, og om lag 10 % er tverrfaglige bidragsytere.^[7]

Rapporten er en parallell til rapportene fra FNs klimapanel, som for eksempel har utgitt Femte hovedrapport om global oppvarming, den er ment å danne et vitenskapelig grunnlag for å gi innspill til politikere og samfunn om prioriteringer vedrørende vern av biodiversitet.^[3][10] Det er den første FN-rapporten om den globale tilstanden for biologiske mangfold siden Millennium Ecosystem Assessment ble publisert i 2005.^[11]

I juli 2019 møttes forskere, beslutningstagere og sivilsamfunn i Trondheim for å diskutere status og tiltak for bevaring av naturmangfold. Etter planen skal verdenssamfunnet møtes i Kina i 2020 for å bli enige om en ny internasjonal avtale for å stanse tapet av biologisk mangfold. Dette er ment å bli en parallell til Parisavtalen.^[3]

Rapporten består av syv hoveddeler:^[12]

• «Vurderingsrapport om pollinatorer, pollinering og matproduksjon» («Assessment Report on Pollinators, Pollination and Food Production»),^[12]
• «Vurderingsrapport om ødeleggelse av landjord og restaurering» («Assessment Report on Land Degradation and Restoration»),^[12]
• «Vurderingsrapport om biodiversitet og økosystemtjenester for Europa og Sentral-Asia» («Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services for Europe and Central Asia »),^[12]
• «Vurderingsrapport om biodiversitet og økosystemtjenester for Asia og Stillehavsregionen» («Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services for Asia and the Pacific»),^[12]
• «Vurderingsrapport om biodiversitet og økosystemtjenester for Afria» («Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services for Africa»),^[12]
• «Vurderingsrapport om biodiversitet og økosystemtjenester for Amerika» («Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services for the Americas») og^[12]
• «Vurderingsrapport om scenarioer og modeller for biodiversitet og økosystemtjenester» («Assessment Report on Scenarios and Models of Biodiversity and Ecosystem Services»)^[12]

Til hver av disse hoveddelene er det et sammendrag for beslutningstagere.^[12]

Hovedfunn

Å finne ut at 1 million arter står overfor utryddelse uten radikale endringer av menneskelig atferd, er noe i nærheten av å finne ut at du har en dødelig sykdom. En dag har du tusen problemer, den neste har du bare ett. Ingen av dagens overskrifter kan sammenlignes med det katastrofale potensialet som ligger i klimaendringer og virkningene av uhemmet konsumerisme rundt om i verden.^[13]

Kathleen Parker for The Washington Post , 7. mai 2019

Rapporten har blant annet undersøkt nedgangen i biologisk mangfold, og fant at de negative virkningene av menneskelige aktiviteter på verdens arter er «uten sidestykke i menneskets historie»:^[14] en million arter, inkludert 40 % av alle amfibier, nesten en tredjedel av alle koraller som bygger rev, mer enn en tredjedel av marine pattedyr og 10 % av alle insekter er truet av utryddelse.^[15] Tapet av biologisk mangfold og natur er en like stor trussel mot verden som global oppvarming. Bare store samfunnsendringer kan redusere disse skadene.^[3]

I lang tid har folk tenkt på biologisk mangfold bare for å redde naturen for sin egen skyld. Men denne rapporten tydeliggjør koblingene mellom biologisk mangfold og natur, og faktorer som matsikkerhet og rent vann, i både rike og fattige land.^[14]

Robert Watson, leder av the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, 2019

Sammendraget for politiske beslutningstagere nevner opp flere såkalte hovedbeskjeder (key messages) som er delt inn i fire hovedgrupper:^[16]

1. Den første delen forklarer hva verdens natur bidrar med til verdens mennesker, og hvordan den er svekket.^[16]
2. Dirkete og indirekte pådriv for akselererte endringer de siste 50 år.^[16]
3. Her forklares det at mål for bærekraftig ressursbruk og naturbevaring ikke kan oppnås med dagens utviklingsbaner. Mål for 2030 og tiden etter, kan bare oppnås ved fundamental endring av økonomiske-, sosiale-, politiske- og teknologiske faktorer.^[16]
4. Avsnittet forteller hvordan natur kan konserveres, restaureres og brukes bærekraftig samtidig som andre sosiale mål møtes. Dette kan skje gjennom hurtig og konsentrert innsats for transformasjon.^[16]

Naturtilstanden

Natur innebærer forskjellige begreper for forskjellige mennesker, som biologisk mangfold, økosystemer, moder jord, livssystemet og andre analoge konsepter. Naturens bidrag er fysiske manifestasjoner av begreper som økosystemtjenester eller naturens gaver. Både naturen selv og dens bidrag er avgjørende for menneskets eksistens og livskvalitet. Mer mat, energi og materialer enn noensinne før blir produsert til verdens befolkning, men dette skjer i økende grad på bekostning av naturens evne til å yte slike bidrag i fremtiden. Dessuten blir ofte naturens mange andre bidrag svekket, dette gjelder alt fra vannkvalitet til stedsfølelse. Biosfæren, som menneskeheten som helhet er avhengig av, blir raskt endret. Verdens biodiversitet reduseres raskere enn på noe tidligere tidspunkt i menneskehetens historie.^[17]

Gevinster og byrder fra naturresurser fordeles og oppleves forskjellig mellom ulike sosiale grupper, land og regioner. Om det kun legges vekt på ett av naturens bidrag, slik som matproduksjon, vil det kunne gi økologiske endringer som svekker andre bidrag. Den store økningen av matproduksjon, fôr, fibre og bioenergi har skjedd på bekostning av mange andre bidrag fra naturen, dette gjelder spesielt faktorer som vann- og luftkvalitet, klimaregulering og habitater.^[17]

Siden 1970 har verdens jordbruksproduksjon blitt tredobbel, samtidig har fiskefangst og materialutvinning økt betydelig. På den annen side har regulerende bidrag som jordens organiske karbonforbindelser gir, og mangfoldet av pollinerende insekter, blitt redusert. Denne sammenhengen viser at produksjonsøkning ofte ikke er bærekraftig. Det er nå (2019) påvist en reduksjon av produktiviteten for 23 % av jordens landareal. Landbruksproduksjonen globalt er i fare for å svekkes på grunn av tap av pollinatorer tilsvarende et beløp på mellom 235 og 577 milliarder USD per år.^[17] Den tyske biologen Josef Settele, som også er en av rapportens tre hovedforfattere, sier at «forskerne er enige om at vi trenger omtrent 10–15 ulike insektarter for å bestøve blomster og matplanter gjennom et helt år. Men om plantene blomstrer tidligere, om insektene endrer seg, kan vi trenge flere eller andre arter for å dekke hele vekstsesongen. Når de artene finnes der ute, er det en forsikring».^[18]

I et intervju med Morgenbladet ble Settele spurt: «Hvorfor lage en global naturrapport i det hele tatt? Når isbjørnen dør i Canada, eller skogen hugges i Indonesia, er det jo stedlige problemer? Tja, sier ekspertene. De har et nytt ord: telekoblinger, eller avstandskoblinger på bedre norsk. Den rike delen av verden forbruker mer av naturen enn den selv høster inn. Resten henter vi fra mindre utviklede deler av verden, med dertil naturødeleggelser. 'Når vi vil ha naturen i Europa til fritidsbruk, ignorerer vi at kostnaden for det tas andre steder, soya til maten vår produseres i Sør-Amerika. Vi eksporterer utryddelse i ikke ubetydelig grad', sier Settele. 'Det trenger vi en global rapport for å vise frem'.»^[18]

Over det meste av verden har naturen blitt endret signifikant på grunn av økende menneskelig påvirkning. De fleste indikatorer for økosystemer og biodiversitet viser rask svekkelse. I tall slås det fast at 74 % av landjorden er omfattende endret, i 66 % av havområdene er det påvist økende kumulative påvirkninger (endringer på grunn av langtidsvirkninger) og over 85 % av alt areal av våtmark er tapt. Hastigheten for tap av skog har blitt redusert siden 2000, men dette skjer ulikt rundt omkring i verden. Utstrekningen av tropisk- og subtropisk skog øker i noen land, og utbredelsen av boreal barskog og skog i temperert klima øker også. Tap av habitater i kystområder og korallrev reduserer beskyttelsen mot oversvømmelser og orkaner for 100 til 300 millioner mennesker som lever i områder nært havet. Imidlertid er det flere faktorer, fra restaurering av skogsområder til omdanning til monokulturer, som bidrar til veksten, men virkningen for biodiversitet og betydning for mennesker er forskjellig.^[17]

Gjennomsnittlig lokal artsrikdom for mesteparten av biomassen på landjorden har blitt redusert med 20 % siden 1900, og antas å være økende. Dette kan påvirke prosesser i økosystemene og naturens bidrag til verdens befolkning. Et annet forhold er invasjon av fremende arter som påvirker lokal biodiversitet. Populasjonene av ville arter av virveldyr på land, i ferskvann og i havet har blitt redusert siden 1970. De globale trendene for insektpopulasjoner er ikke kjent, men rask reduksjon er grundig dokumentert visse steder.^[17]

Menneskelig aktivitet truer flere arter med utryddelse enn noen gang tidligere. Et gjennomsnitt på rundt 25 % av alle arter innenfor undersøkte dyr- og plantegrupper er truet, hvilket antyder at 1 million arter allerede beveger seg mot utryddelse. For flere vil dette skje innen noen tiår om ikke tiltak blir gjort for å redusere påvirkningen. Om tiltak ikke blir iverksatt vil ytterligere akselerasjon av global utryddelsestakt øke. Utryddelsestakten er forøvrig minst titals eller hundretalls ganger større en gjennomsnittet de siste 10 millioner år.^[17]

Også innenfor gruppen av kultiverte planter og husdyr er lokale raser i fare. Dette utgjør en stor risiko for den globale matforsyning på grunn av svekket motstandskraft for landbruket flere steder mot skadedyr, patogener (sykdomfremkallende bakterier og virus) og klimaendringer. Stadig færre lokale variasjoner av nyttevekster og husdyr blir tatt vare på, til tross for at det gjøres en stor innsats for bevaring. I 2016 var over 9 % av alle raser av pattedyr i landbruket blitt utryddet og minst 1000 (av totalt 6 190 raser) er truet. Mange ville slektninger av kultiverte dyr og planter mangler god beskyttelse, noe som truer matsikkerheten på lang sikt.^[17]

Menneskelig påvirkning gir forhold som fører til rask biologisk evolusjon. Dette kan skje så fort enkelte steder at virkningene kan sees i løpet av få år. Endringene kan være både positive og negative for biodiversitet og økosystemer, men gir også usikkerhet for artenes overlevelse, funksjoner i økosystemer og naturens produktivitet som mennesker nyter godt av. For fremtiden er det viktig at slike forhold overvåkes for å sikre riktig naturforvaltning.^[17]

Endringstakten siden 1970

Drivere for de store endringene i naturen siden 1970 er, etter betydning: Endring av bruken av land og sjø, utnyttelse av organismer, global oppvarming, forurensning og invasjon av fremmede arter. Alle disse fem driverne har en rekke underliggende årsaker, som igjen har sin årsak i sosiale verdier og oppførsel, produksjon og forbruksmønster, befolkningsdynamikk, handel, teknisk invasjon og myndighetsutøvelse.^[19]

Arealbruksendringer har hatt den største negative påvirkningen på økosystemer på landjorden og i ferskvann. Etter dette følger dirkete utnyttelse og rovdrift på dyr, planter og andre organismer. I de marine økosystemene er det utnyttelse i form av fiske som har hatt størst betydning, deretter arealbruksendringer relatert til land og sjø. Det har vært en stor utvidelse av arealet som benyttes til landbruk, og nå (2019) benyttes mer enn en tredjedel av landjorden til dette formålet. I tillegg kommer en stor økning av det landareal som benyttes til voksende byer og utbygging av infrastruktur. Denne arealbruksendringen har gått på bekostning av blant annet skog, våtmark og gressland.^[19]

Gjødselavrenning fra landbruket er et viktig bidrag til vannforurensning. Kunstgjødsel og plantevernmidler er kilder til forurensning og skader dessuten de naturlige biologiske prosessene i jorden.^[4]

Klimaendringene er et dirkete pådriv som stadig forverrer betydningen av de andre driverne. Hyppigheten og intensiteten av ekstremvær, skogbranner, oversvømmelser og tørke har økt siden 1970. Samtidig har det globale gjennomsnittlige havnivået steget med 16 til 21 cm. Populasjonsdynamikk, samfunnsstrukturer og funksjonene til økosystemene er truet. Det er dokumenterte beviser for at påvirkningene fører til endringer av økosystemer i sjø, land og ferskvann. Påvirkningene får betydning for landbruksproduksjon, akvakultur, fiskerier og naturresurser.^[19]

Det er mange typer forurensninger som i økende grad skader naturen. I tillegg kommer invasjon av fremmede arter. Imidlertid er de globale trendene forskjellige, slik at forurensning av luft, vann og jord er ujevnt fordelt globalt. Plastforurensning i havet har hatt en tidobling siden 1980, noe som påvirker minst 267 forskjellige arter. Nærmere bestemt er 87 % av alle havskilpadder, 44 % av sjøfugler og 43 % av sjøpattedyr påvirket. I neste omgang vil dette få konsekvenser for matforsyningen via næringskjedene.^[19]

Invasjon av nye arter er et problem som påvirker en femtedel av landjordens areal. Dette påvirker lokale arter, økosystemfunksjoner, naturresurser, økonomi og helse. Introduksjonen av nye arter har økt med 40 % siden 1980 og er stadig økende. Drivkreftene bak dette er økt handel og befolkningsdynamikk.^[19]

Siden 1970 har verdens befolkning blitt doblet, den globale økonomien er firedoblet og den globale handelen har økt tifoldig, noe som har økt behovet for energi og materialer. Tilgangen til materielle goder er imidlertid ujevnt fordelt, noe som gir ulikhet og kan lede til sosial konflikter. Handel gir økonomisk utvikling og akkumulering av kapital, skaper aktører og institusjoner med skjev styrkefordeling. I neste omgang påvirker dette fordelingen av gevinster, noe som igjen har langtidskonsekvenser. Land på forskjellige nivåer av utvikling har hatt ulik grad av naturødeleggelser for en gitt gevinst fra økonomisk vekst.^[19]

Mål for bærekraftig utvikling

Dagens utviklingsbaner er uforenelige med mål for naturbevaring og bærekraftig utvikling. Målene for 2030, og etter, kan bare oppnås gjennom transformasjon av økonomiske, sosiale, politiske og tekniske faktorer. Med «transformasjon» definerer naturpanelet «en fundamental reorganisering av faktorer i teknologiske, økonomiske og sosiale systemer, så vel som paradigmer, mål og verdier.»^[20]

Det er allerede innført politiske føringer for å bevare naturen og for mer bærekraftig forvaltning av den, noe som igjen har gitt positive effekter sammenlignet med scenarier uten tiltak. Tiltakene er allikevel ikke nok til å endre de direkte og indirekte pådriverne som fører til naturødeleggelser. Noen av målene for konvensjonen om biologisk mangfold for biodiversitet vil bli delvis oppnådd. Dette gjelder politisk ansvar for å ta vare på vernede områder på landjorden og til havs, økt innsats for stans av fremmede arter, strategier for biodiversitet og lignende. Verneområder utgjør per 2019 totalt rundt 15 % av landjorden og ferskvannsområder og 7 % av havriket, men allikevel finnes det viktige områder hva gjelder biodiversitet som ikke er beskyttet. De vernede områdene er heller ikke fullt ut økologisk representative, ei heller er de godt nok forvaltet.^[20]

FNs mål for bærekraftig utvikling kan bare oppnås ved hjelp av naturen. Med de negative trendene innenfor biodiversitet og økologi, vil fremskritt på 80 % av bærekraftsmålene ikke kunne nås. Dette gjelder målene for fattigdom, sult, helse, vann, byutvikling, klima, hav og land.^[20]

Flere av de regionene i verden som vil bli rammet av signifikante negative endringer av global oppvarming, redusert biodiversitet, svekkede funksjoner i økosystemene og tapte naturresurser, huser store deler av verdens urfolk. I tillegg er disse noen av verdens fattigste mennesker. Fordi dette er grupper som er sterkt avhengig av naturen og naturresurser for sitt livsopphold, vil slike samfunn bli uforholdsmessig hardt rammet av endringene. Fremtidsscenarioer for utvikling i verden ser på regionale og globale perspektiver, dermed blir perspektiv og rettigheter til urbefolkninger ikke tatt godt nok hensyn til.^[20]

Den negative utviklingen for naturen, økosystemfunksjoner og mange naturresurser forventes å fortsette frem til 2050 og etter den tid, bortsett fra i scenarioer der en ser for seg transformering av samfunnene. I tillegg vil påvirkning fra invaderende arter og forurensning forsterke den negative utviklingen. Bildet er ikke entydig, og store regionale forskjeller kan forventes. Årsaken har sammenheng med hvordan direkte og indirekte pådriv har forskjellig virkning i ulike områder. Selv om alle regioner i verden vil få redusert artsrikdom i fremtidige scenarioer, vil tropiske områder være spesielt utsatt for sammensatte risikoer for reduksjon. Årsakene er samvirke mellom klimaendringer, arealbruksendringer og overfiske. I boreale-, subpolare- og polare område forventes de største endringene for biodiversitet på land og hav. Her er årsaken varmere klima, tilbaketrekning av sjøis og forsuring av sjøen. I scenarioer med rask økonomisk vekst eller befolkningsøkning, forventes mye større endringer og store regionale forskjeller enn i fremskrivninger med bærekraftig utvikling. Om tiltak igangsettes snarest og samtidig for mange av de dirkete og indirekte pådrivene kan påvirkningen bremses ned, halveres, eller endog reverseres for noen aspekter ved tap av biodiversitet og skader på økosystemer.^[20]

Klimaendringer er fremskrevet til å bli en stadig viktigere direkte pådriv for naturendringer og naturens ytelser til mennesker de neste årtiene. Selv for en global oppvarming på mellom 1,5 og 2 °C i forhold til førindustriell temperatur, er mesteparten av landjordens arter forventet å bli omfattende redusert. Scenariene viser at den globale oppvarmingen må begrenses til godt under 2 °C for å begrense uheldig naturpåvirkning, inkludert det som påvirker menneskene.^[20]

Naturforvaltning og andre bærekraftsmål

Rapporten sier dette om nødvendige endringer: «Sosiale mål som tilstrekkelig mat, vann, energi, helse og menneskelig velbefinnende for alle, begrensning og tilpasning til klimaendringer, naturbevaring og bærekraftig utnyttelse av naturen, kan oppnås med bærekraftige utviklingsbaner, om raske og forbedret bruk av dagens politiske instrumenter og nye initiativer, som mer effektivt utnytter individuelle og kollektive handlinger for transformerende endring.» Dagens strukturer motvirker ofte bærekraftig utvikling, og er indirekte pådriv for tap av biodiversitet. Det er derfor nødvendig med fundamentale strukturelle endringer. Slike endringer kan forventes å bli motvirket av aktører som har interesse av at dagens tilstand fortsetter, men fellesskapets beste står mot dette. Nye rammeverk for privat- og offentlig sektor kan lede til endringer mot bærekraftig utvikling på alle nivåer.^[21]

Forvandling til bærekraftig utvikling er mest sannsynlig om følgende forhold påvirkes: oppfatninger om hva som er et godt liv, forhold rundt totalt konsum og avfall, verdier og handlinger, ulikheter, lover for konservering, eksternaliteter og fjerne sammenhenger, teknologi, innovasjon og investeringer, samt utdannelse og kunnskapsoverføring. Disse forholdene vil ha gjensidige påvirkninger som forsterker hverandre. For eksempel vil endrede oppfatninger av hva som er det gode liv påvirke evigvarende økt materielt forbruk.^[21]

For å skaffe mat til verdens befolkning er naturbevaring og bærekraftig bruk av naturen nært sammenhengende mål. For å oppnå disse målene må artsmangfold, mangfoldet av fremavlede raser og habitater beskyttes.^[21]

Energikilder fra store plantasjer for dyrking av biodrivstoff for å motvirke global oppvarming, kan gi negative bieffekter for økosystemer og biodiversitet. I tillegg kan slike tiltak både true mat og vannforsyning, samt gi sosiale konflikter. God forvaltning av landareal og drastiske tiltak for å redusere utslipp av klimagasser er nødvendig.^[21]

Det siste avsnittet i oppsummeringen sier at: «Et vesentlig bidrag for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»^[21]

Resten av sammendraget for beslutningstagere gir mer detaljert beskrivelse av hvordan naturen er skadelidende, hva som er årsaker (pådriv), mål for bærekraftig utvikling og hvordan dette kan oppnås. Denne delen har referanser til kapitlene i hovedrapportene som oppsummerer og sammenfater forskningen innenfor de aktuelle feltene.

Fremtidige endringer i naturen og endring av bidrag til menneskene

Behovet for naturressurser har oversteget jordens biologiske kapasitet siden rundt 1980. For å dekke verdensbefolkningens ressursbehov trengs 1,6 jordkloder (i 2016). Spesielt er det befolkningens forbruksmønstre i høyinntektslandene som er stor, og som fører til et disproporsjonalt forbruk av fornybare ressurser, ofte på bekostning av folk og natur andre steder i verden.^[22]

Fremtidscenarier

Mange forskjellige scenarier for fremtidig naturbruk har vært fremlagt og flere av disse kan grupperes i noen få «arketypiske scenarier». Arketyper representerer syntetiske (sammenfattende) oversikter over et sett med antagelser for påvirkningen av forskjellige indirekte og direkte drivere i scenariene. De varierer mellom forskjellig dominans av markeder, globalisering og politikken som føres for bærekraftig utvikling. Forskere som har sett på mange fremtidssenarier har kommet frem til at fire til seks scenario arketyper dekker over en stor mengde av mulige fremtider.^[23] Tabellen viser seks scenarier:

Endringer av økosystemer

Betydelige endringer på alle nivåer av biologisk mangfold forventes i fremtiden, noe som gjelder fra biologisk mangfold til [biom]]er. På tross av anslag for noen lokale økninger i artsrikdom og økosystemproduktivitet, er den generelle effekten av globale endringer på biologisk mangfold anslått til å være negativ. Simuleringer viser at en betydelig del av alle ville arter kan bli utryddet innen utgangen av 2100, på grunn av global oppvarming, arealbruksendringer, uttak av naturressurser og andre påvirkninger.^[24]

I mange av scenariene forventes det at naturens materielle bidrag til menneskene vil øke, noe som generelt sammenfaller med redusert regulering og immaterielt bidrag fra økosystemene. Med regulering menes vannrensning, pollinering og økosystemenes opptak av karbon. Årsaken til økt forbruk er økt befolkning og større forbruk per person, noe som gir behov for mer mat, materialer og bioenergi. På lengre sikt forventes det at betydelig redusert evne til regulering kan gi redusert materielle bidrag, spesielt regulering i forbindelse med klima som skog og hav gir.^[25]

Marine økosystemer

For marine økosystemer viser de fleste scenarier en nedgang i produktivitet og biodiversitet. Imidlertid kan konsekvensene variere mye avhengig av drivere, scenarier og regioner. Alle scenarier for fremtidige utslipp av klimagasser resulterer i høyere havtemperatur, forsuring av havet, lavt oksygeninnhold og havnivåøkning. Fiskebestander og fangst forventes å bevege seg mot polene på grunn av høyere havtemperatur. Det forventes også at arter i tropiske farvann dør ut. I polare farvann forventes store endringer av biodiversitet og økosystemfunksjon.^[24]

På grunn av befolkningsvekst opp mot nesten 10 milliarder mennesker på jorden i 2050 og økte inntekter, vil behovet for fisk øke. Fiskerier drevet under business-sa-usual forventes å øke andelen av fiskeribestander som er overbeskattet og bestander som kollapser vil også øke. Fiskeriforvaltning som tar hensyn til klimaendringer og forflytning av fiskebestander, kan redusere de negative påvirkningene.^[26]

For marine økosystemer på sokler forventes det i fremtiden trusler på grunn av ekstremvær og havnivåstigning, noe som forventes å gi fragmentering og tap av habitater. Våtmarker ved kysten kan ha mulige tilbakekoblinger til klima, fordi disse områdene normalt sett opptar og binder karbon. Overgjødsling og forurensning, samt høyere temperaturer i kystnære farvann forventes å gi eutrofiering og gi områder med oksygenunderskudd, noe som skader levende organismer. En annen skadelig virkning fås fra plastsøppel i havet. Med en global oppvarming på 2 °C forventes det at utbredelsen av korallrev vil reduserer mer enn 99 %.^[26]

Havet tar opp 50 % av det menneskeskapte karbondioksid som slippes ut i atmosfæren, men om andelen vil være så stor i fremtiden er er høyst usikkert.^[27]

Økosystemer i vassdrag

For alle scenarier forventes det reduksjon av biodiversitet i ferskvann og omfattende endringer av økosystemer, spesielt i tropene. Økosystemer i ferskvann utgjør bare 0,8 % av jordens overflate, men er tilholdssted for nesten 8 % av verdens beskrevne arter. Dermed utgjør de en stor del av verdens biodiversitet. Med prognosert økning av landarealer for byer, gruvedrift, jordbruksland og intensifiert landbruk forventes økt risiko for forurensning og eutrofiering av vassdrag, med påfølgende konsekvenser for økosystemer.^[28]

Terrestriske økosystemer

For økosystemer på landjorden forventes fortsatt redusert biodiversitet og variable endringer av tilstand og funksjon, avhengig av region. Driver for endringene er arealbruksendringer, invaderende arter og klimaendringer. Selv om det er store usikkerheter for de eksakte tapene, er det stor sikkerhet for at global oppvarming vil akselerere tapene. Imidlertid vil økende konsentrasjon av karbondioksid i atmosfæren være gunstig for netto primærproduksjon, dermed forventes mer skog i semitørre regioner.^[25]

Endringer av naturens bidrag til menneskene

I fremtidsscenarier der markedskreftene styrer utviklingen vil mange aspekter med god livskvalitet reduseres. Spesielt gjelder dette levebrød og jobbsikkerhet. I scenarier med markedorientering og regionalt fragmentert, kombinert med høy befolkningsvekst og stor forbruksvekst, forventes kontinuerlig degradering av naturen på bekostning av økonomisk vekst. Dog slik at noen regioner blir mer utsatt enn andre. Derimot viser scenarier med vekt på bærekraftig utvikling eller reformerte markeder en utvikling med forbedret livskvalitet.^[29]

En utvikling i retning av ensartet samfunn og habitater forventes å ha negative konsekvenser for økosystemers evne til å opprettholde mange økosystemfunksjoner. I tillegg til spesialister i habitater, vil arter som er i en mellomposisjon mellom spesialist og generalist, komme under stadig sterkere press. Årsaken er at disse avhenger av intakte metapopulasjoner og er sårbare for endringer av landskapet. Om disse artene går tapt vil det ha stor betydning på genetisk mangfold, fordi generalister ofte har større genetisk variasjon enn spesialister.^[30]

Pollinering

Pollinering (bestøving av planter) spiller en viktig rolle for matproduksjon og mange andre økosystemtjenester. Anslått fremtidig reduksjon av av mangfold blant pollinatorer og endring av deres lokalsamfunn gir risiko for fremtidig matsikkerhet, menneskers helse og økosystemfunksjon. Pollinatorer blir negativt påvirket av endringer på grunn av arealbruksendringer (habitat ødeleggelse, fragmentering og degradering), intensivt landbruk og bruk av plantevernmidler, miljøforurensning, invasive fremmede arter, patogener og klima endringer. Et eksempel er invasive maur som skader pollinatorer og frøspredere, et problem som er forventet å fortsette og anslått til å gi betydelig innvirkning på fremtidige pollineringstjenester.^[30]

Regulering av luftkvalitet

Økosystemer på landjorden produserer store mengder med substanser som påvirker luftkvalitet, spesielt gjelder dette flyktige organiske forbindelser og utslipp fra villbranner. Luftforurensning på grunn av skogbranner er forventet å øke i fremtiden, det forventes også større innhold av flyktige organiske forbindelser. Skogbranner og utslipp av flyktige organiske forbindelser er igjen årsaket av global oppvarming. Imidlertid vil økt innhold av karbondioksid i luften gi økt plantevekst og gi et skifte mot mer skog, noe som reduserer brannspredning sammenlignet med gressland.^[30]

Hvordan flyktige organiske forbindelser og forurensning fra villbranner vil påvirke fremtidig luftkvalitet og klimaregulering, avhenger ikke bare av hvordan klimaendringer vil påvirke biologiske kilder til utslipp, men også av hvordan menneskeskapt luftforurensning endrer biologiske kilder og kjemiske reaksjoner i fremtidens atmosfære.^[30]

Regulering av klima

Havet og økosystemer tar opp rundt 50 % av alle menneskeskapte utslipp av karbondioksid hvert år. I fremtiden kan opptaket reduseres, noe som betyr en forsterkende tilbakekoblingsmekanisme av global oppvarming. I havet er mekanismer for en slik reduksjon varmere temperatur, økt grad av lagdeling nedover i vannet, oksygenknapphet og forsuring, samt havnivåstigning i kystnære våtmarker. På landjorden er det usikkerhet om hva som vil skje. Samvirke mellom forsterkning av fotosyntesen på grunn av høyere karbondioksidnivå i luften, heterotrofi ånding på grunn av høyere temperatur og hendelser med skogbrann, insektsvermer eller hetebølger, har motsatte virkninger som ikke er klargjort.^[30]

I tropiske områder vil avskoging gi lokal oppvarming, ettersom gressmarker har lavere evapotranspirasjon (fordampning som skjer fra vegetasjon). Motsatt fører avskoging i boreale regioner til avkjøling, på grunn av at endring av bakkens refleksjonsevne er dominerende faktor. I tropiske regioner vil hindring av avskoging gi reduserte karbondioksidutslipp og moderere lokal oppvarming. Bevaring av regnskoger bidrar også til å opprettholde biodiversitet.^[30]

Regulering av havforsuring

Økning av atmosfærens konsentrasjon av karbondioksid øker partialtrykket til karbondioksid og dets oppløsning i havets overflate. Innen 2070 forventes det at partialtrykket til karbondioksid fordobles sammenlignet med førindustrielt nivå. Dette gir havforsuring og problemer for marine organismer med kalkskall. Konsekvensen av havforsuring vil kunne gi endring av marine næringskjeder og sammen med høyere temperatur, endring av saltnivå og næringsstoffer, kan biodiversitet og produktivitet i havet endres.^[30]

Spesielt forventes skader på en stor del av verdens tropiske korallrev. Dessuten kan havforsuring også gi risiko for muslinger. En forventer at havforsuring kan ha skadelig betydning for regulerende økosystemtjenester. Dette vil igjen påvirke store næringssektorer og levebrødet for millioner av mennesker, både i industriland og underutviklede land. Spesielt kan utviklingen bli kritisk i utviklingsland der folk lever av fisk og marine produkter. I tillegg vil turistnæringen i utsatte regioner kunne komme til å reduseres kraftig.^[30]

Regulering av drikkevannskvalitet

Rundt 2020 var det to tredjedeler av verdens befolkning som har alvorlig vannknapphet minst en måned per år, mens én halv milliard mennesker har alvorlig vannknappet året rundt. Frem mot 2030 forventes verdens vannbehov å øke med opptil 50 %, mest på grunn av befolkningsvekst og endringer av livsstil, spesielt overgang til mat som krever mye vann ved produksjon. Allerede i 2030 er det prognoser som antyder at forbruket av ferskvann vil overgår tilgjengelige ressurser.^[30]

Scenarier for fremtidig vannbruk prognoserer at det vil bli overutnyttelse, forurensning og degradering av akvatiske økosystemer, og økosystemtjenestene som disse gir. Sosiale problemer og ulikhet forventes. Global oppvarming endrer alle deler av vannets kretsløp, som nedbør, fordampning, jordfuktighet, tilførsel av grunnvann og avrenning. I tillegg til at nedbørsmengder, sesonger og snøsmelting påvirkes.^[30]

Med en global temperaturøkning til 3–4 °C forventes det at 1,8 milliarder mennesker vil leve i områder med vannknappet. Årsaken er først og fremst endret avrenning og reduserte isbreer.^[30]

Jordsmonn og sedimenter

Mål for bærekraftig utvikling relatert til mat, helse, vannkvalitet, biodiversitet og klima, er avhengig av et sunt jordsmonn. Menneskelig aktivitet har økt erosjon godt over naturlige nivåer, noe som har degradert jordsmonn både strukturelt og når det kommer til næringsinnhold. Dette har ført til økt transport av sedimenter i vassdrag som leder til skader på infrastruktur, habitater i vann og forringer vannkvaliteten. I fremtiden forventes det at klimaendringer forverrer erosjonen i hele verden i fremtiden, men omfanget er ikke godt forstått.^[30]

Matproduksjon

Det forventes at økende degradering av jordsmonn og vannknapphet vil gå ut over matsikkerheten i fremtiden, spesielt i utviklingsland med økende befolkning, produksjon av varer for eksport, begrensede land og vannressurser, samt svake styresmakter. Frem til 2070 må arealforvaltning og fornuftig vannforbruk kraftig forbedres i landbruket. For øvrig er matproduksjon den største brukeren av landarealer og vann. Matproduksjon er også den dominerende årsaken til menneskelig påvirkning av nitrogen og fosforsyklusen.^[31]

Det er stor usikkerhet for hvordan hendelser med ekstremvær, sykdommer og og høyere konsentrasjon av karbondioksid vil påvirke fremtidig avlinger. Uansett må må landbruket både øke produktiviteten på en bærekraftig måte, og samtidig redusere sårbarheten for endret klima.^[31]

Påvirkning av livskvalitet

I fremtidsscenarier styrt av markedskrefter, altså økonomisk optimisme og business-as-usual, vil mage aspekter ved livskvalitet, både materielt og ikke-materielt, reduseres. Spesielt forventes det reduksjon i faktorer som levebrød og økonomisk sikkerhet. Scenariet med regional konkurranse vil gi lavest livskvalitet, mens scenario med regional bærekraftig utvikling og reformerte markeder forventes å gi økt livskvalitet både for materielle og ikke-materielle indikatorer.^[32]

Usikkerheter

Det finnes ikke konsekvensanalyser på en global skala som tar hensyn til påvirkninger mellom naturen, naturens bidrag til mennesker og god livskvalitet. De fleste scenarier som utviklet for globale miljøvurderinger har utforsket påvirkningen som mennesker har på økosystemer, som for eksempel tap av biologisk mangfold eller produktivitetstap. Effektene av forskjellige utviklingsbaner for sosioøkonomiske forhold og økosystemer og økosystemtjenester er vurdert som enveis utfall. Dermed får en ikke tatt høyde for mulige interaksjoner mellom natursystemer og sosioøkonomiske systemer. En bedre forståelse for tilbakekoblingsmekanismer er nødvendig. Et eksempel er på hvilke måter forurensning oppstår på grunn av intensivering av landbruket og hvordan det påvirker pollinatorer og/eller vannkvalitet, som igjen påvirker arealbruk og intensivering.^[29]

Tiltak som forbedrer forholdene

De fleste internasjonalt vedtatte politiske mål for biologisk mangfold blir ikke overhold i business-as-usual-scenarier, fordi nåværende mønstre og fremtidige trender for produksjon og forbruk ikke er bærekraftige. Om en vil oppnå de fastsatte målene for biologiske mangfold kreves en ny kurs vekk fra dagens samfunnsøkonomiske mål, samd det verdenssyn og de verdier den bygger på. Scenarier som tar sikte på bærekraftig utvikling, viser at det er mulig å oppnå de fleste bærekraftsmålene et tidspunkt i fremtiden, men dette krever omfattende og umiddelbar handling.^[29]

Mottagelse

The New York Times hadde i mai 2019 en stor artikkel som gjenga hovedpunkter fra rapporten. Artikkelen hadde også hentet inn kommentarer fra forskere. Blant annet ble utfordringene med å beskytte naturen i utviklingsland kommentert, hvor befolkningene tvert om ønsker å utnytte mer av naturen for å løfte seg opp av fattigdom. En av forskerne som har studert biodiversitet i Afrika kommenterer dette slik: «Du kan ikke bare fortelle ledere i Afrika at det ikke kan være noen utvikling, og at vi bør gjøre hele kontinentet om til en nasjonalpark. Men vi kan vise at det kan gjøres avveininger, og om du ikke tar hensyn til de verdiene som naturen gir, så vil det til slutt gå ut over menneskenes velstand.»^[14]

National Geographic publiserte en større artikkel om Naturpanelets rapport i mai 2019. Blant annet var det gjengitt en kommentar fra visepresident for National Geographic Society, som sa at natur- og artsbeskyttelse dreier seg om vern av land og hav. Et mål, uttalte han, var «å beskytte halvparten av planeten innen 2050, med et foreløpig mål på 30 % innen 2030, er den eneste måten å oppfylle klimamålene fra Paris eller oppnå FNs mål for bærekraftig utvikling for verden». Artikkelen siterer også rapportens hovedbudskap: «For å ivareta en sunn planet, trenger samfunnet å skifte fra ensidig fokus på jaget etter økonomisk vekst. [..] Det vil ikke være enkelt [..] Men det kan bli lettere hvis landene begynner å basere økonomiene sine på en forståelse av at naturen er grunnlaget for utvikling. Å skifte til naturbasert planlegging kan bidra til å gi en bedre livskvalitet med langt mindre påvirkning.»^[33]

National Geographic hadde en oppfølging av denne saken i oktober 2019. Det referert til en vitenskapelig artikkel publisert i Science som handlet om modellering av natursystemenes bidrag til menneskeheten, med tittelen «Global Modeling Of Nature’s Contributions To People». Artikkelen i National Geographic sier innledningsvis: «Så mange som fem milliarder mennesker, særlig i Afrika og Sør-Asia, vil trolig utsettes for matmangel og redusert tilgang på rent vann de kommende tiårene etter hvert som naturen reduseres. Noen hundre millioner flere kan være sårbare for økt risiko for ekstremt uvær langs kystene, i henhold til den første modellen som har undersøkt hvordan natur og mennesker kan overleve sammen.»^[34][35]

The Guardian refererte også til rapporten i flere store artikler i mai 2019.^[36][37][38] Blant annet refererte avisen til en uttalelse fra OECD til møtedeltagerne fra G7-landene i mai, der det sies at «[verdens] regjeringer må øke investeringene i restaurering av natur og øke skattetrykket for selskaper som forringer dyrelivet». Sjef for OECD, Angel Gurría, fortalte deltagerne «at verden var på vei mot en katastrofe som et resultat av naturødeleggelse og trengte en ny kultur som ’respekterer naturen og livet’. Han påpekte at miljørelaterte skatter for øyeblikket [2019] bare utgjorde 1,6 % av den globale økonomiske produksjonen, og bare en hundredel av denne brøkdelen genererte inntekter fra biologisk mangfold. ’Det er mikroskopisk’, sa Gurría. ’Så hva skattepolitikken vår egentlig forteller oss er at vi ikke bryr oss om biologisk mangfold. Det er potensial for å oppskalere disse, samtidig som de også beskytter de fattigste og mest utsatte fra effektene av dem’».^[39] En annen artikkel i The Guardian i september 2019 handlet om at programlederen og naturhistorikeren David Attenborough, vil være den britiske regjeringens ansikt utad for en stor studie om tap av biodiversitet og virkning på økonomien.^[40]

OECD publiserte samtidig som FNs naturpanel, rapporten Biodiversity: Finance and the Economic and Business Case for Action som omtaler verdens tap av natur og økosystemer som «en av de største risikoene mot år 2100». Blant annet sies det «bedrifts- og finansorganisasjoner trenger å integrere biologisk mangfoldsfaktorer på tvers av sentrale dimensjoner i beslutningsprosesser for virksomhet og investering, inkludert strategier, styresett, konsekvensutredning og risikostyring [..] Flere regnskapsmessige tilnærminger er tilgjengelige for å hjelpe bedrifter med å vurdere og måle deres påvirkning av biologisk mangfold, avhengighet og risiko.»^[41]

I Morgenbladet var det våren 2019 en kronikkserie der skribent Jostein Henriksen refererte til Naturpanelets rapport og blant annet skrev: «Det er vanskelig å ikke se IPBES-rapporten som en slags oppreisning for det tradisjonelle miljøvernet». Han skrev at det mest oppsiktsvekkende med rapporten ikke er skrekkbildet som rapporten maler opp, denne kunnskapen har vært kjent fra før. «Det virkelig oppsiktsvekkende er at rapporten gir legitimitet til ideer som de siste årene bare har levd i marginale naturvernmiljøer og i periferien av norsk politikk. For ikke bare peker den på befolkningsvekst og konsum som den egentlige driveren bak både arealtap, klimaendringer, forurensning og overfiske, men rapporten er også krystallklar på hva som skal til for å løse krisen: Med mindre vi styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst, vil vi ikke engang klare å justere kursen.»^[42][43]

Det er ikke mulig å nå de målene som verdenssamfunnet har satt seg om å nå FNs bærekraftmål og Aichi-målene for naturmangfold innen 2020. På lengre sikt vil det ifølge FNs naturpanel kreve omfattende samfunnsendringer. Seniorforsker Graciela Monica Rusch ved Norsk institutt for naturforskning sier til forskning.no, at rapporten «er en utredning, ingen forpliktende avtale. Men rapporten er en forberedelse til neste møte om konvensjonen for biologisk mangfold. Der kan verdens land velge å forplikte seg til en avtale, slik de gjorde rundt Paris-avtalen for klimaet. Rapporten belyser problemene og gir noen alternativer til hvordan man kan gjøre ting bedre.»^[4]

Se også

• Antropocen
• Avskoging
• Konsekvenser av global oppvarming
• Naturens tålegrense

Referanser

Litteratur

• Díaz, Sandra (2019). Global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (engelsk). Bonn, Germany: Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. 

Eksterne lenker

• «Alle hoveddelene for rapporten om verdens naturtilstand». (en) FNs Naturpanel
• «Spørsmål og svar om reduksjon av biologisk mangfold». (en) FNs Naturpanel
• «Menneskeskapt reduksjon av livet på jorden peker mot behov for transformativ endring». (en) Science